Sprogø
Historikk
Kong Valdemar 1. den store anla en borg på Sprogø i omlag 1160 evt, delvis bygget av den tidens nye materiale, tegl. Borgen var én i en rekke riksborger langs Storebælt. I mer enn hundre år, fra midten av 1500-tallet, var øya bebodd av kvegbønder.
Hovedbygningene på Sprogø rommet fra 1922 til 1961 et hjem der kvinner som hadde blitt gravide utenfor ekteskap, eller på andre måter ikke passet inn i tidens normer, ble anbrakt.
En optisk telegraf sto på øya i 1801-1854, og i 1868 ble et av Danmarks vakreste fyrtårn bygget her. Det gikk ut av funksjon i 1980 og forble slukket inntil Storebæltskonsortiet ønsket å ha det som kjennetegn på Storebæltforbindelsen og fikk det tent igjen i 1997. Sprogø Fyr ble fredet i 1987.
Øya ble ble utvidet i forbindelse med anleggsarbeidet da Storebæltsforbindelsen ble anlagt, og er i dag blitt om lag fire ganger større enn den var. Det opprinnelige arealet på øya var 0,38 kvadratkilometer, i dag er arealet cirka 1,5 kvadratkilometer. Den opprinnelige delen av øya er fredet, blant annet på grunn av en bestand klokkefrosker, og har eller et rikt fugleliv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.