Sly and the Family Stone

Sly and the Family Stone var ei amerikansk rockegruppe, dannet i San Francisco i 1967, med sangeren, keyboardisten og gitaristen Sly Stone (født Sylvester Stewart, 1943), som leder og forgrunnsfigur. De laget i 1968-1971 en funky blanding av soul, psykedelisk rock og pop som ble populær hos både svarte og hvite. Det raseblandete bandets funk- og vokalstil påvirket blant annet discomusikken, Earth, Wind & Fire, Prince, Rick James, George Clinton, The Human League og produsent Norman Whitfields funkplater med The Temptations.

Sly Stone vokste opp i Vallejo i California og jobbet alt som tenåring som musiker, produsent, låtskriver, diskjockey og soloartist.

Sly preget låtene til Sly and the Family Stone med sin tåkete stemme, wah-wah-gitar og anarkistiske humor. På debutalbumet A Whole New Thing (1967) hadde han med seg gitaristen Freddie Stone (født 1946), bassisten Larry Graham (født 1946), trompetisten Cynthia Robinson (1946–2015), trommeslageren Greg Errico (født 1946) og saksofonisten Jerry Martini (født 1943).

Utvidet med pianisten Rosie Stone (født 1945) – søsteren til Sly og Freddie Stone – fikk bandet sitt gjennombrudd i 1968 med den livsglade Dance To The Music. Året etter gikk singlen Everyday People til topps i USA. Hot Fun In The Summertime havnet på andreplass der i 1969, mens de funky Thank You (Falettinme Be Mice Elf Agin) og Family Affair gikk til topps i henholdsvis 1970 og 1971. De to 1968-albumene Dance To The Music og Life solgte ikke særlig bra, men Stand! (1969) nådde Topp 20 og har sammen med listetopperen There's A Riot Goin' On (1971) fått klassikerstatus.

Sly and the Family Stone var en av hovedattraksjonene ved Woodstock-festivalen i 1969, men kom i bakgrunnen utover i 1970-årene, i stor grad på grunn av Sly Stones økende, narkotikarelaterte personlige problemer. Etter 1971 fulgte en rekke utskiftninger, og albumet Fresh (1973) og singlene Runnin' Away (1972) og If You Want Me To Stay (1973) ble gruppas siste store suksesser. Også kvaliteten sank på de siste albumene: Small Talk (1974), Heard Ya Missed Me, Well I'm Back (1976), Back On The Right Track (1979) og Ain't But The One Way (1983).

Sly Stone ga for øvrig ut soloalbum i 1975 og 1979, men holdt en lav profil fra midten av 1980-årene til 2006, da han begynte å opptre sporadisk sammen med de fem medlemmene som hadde gjendannet The Family Stone i 2002: Freddie og Rose Stone, Robinson, Errico og Martini.

Sly and the Family Stone ble innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame i 1993. Sly Stone ga ut et album i 2011, I'm Back! Family & Friends, med nye versjoner av mange av hans mest kjente låter.