Sigri Welhaven

Welhaven vokste opp i en kulturfamilie med en mor som var maler og en far som var arkitekt. I tillegg var begge sider av familien spekket med kulturpersonligheter. Det må følgelig ha påvirket hennes interesser og yrkesvalg. Allerede som 16-åring i 1910 begynte Sigri Welhaven på Den kongelige Tegneskole. Der var hun elev under Lars Utne. Året etterpå begynte Welhaven på Kunstakademiet under billedhoggeren Gunnar Utsond. Samme år deltok hun også for første gang på Høstutstillingen.

Etter Sigri Welhaven giftet seg med maleren Jean Heiberg i 1913 dro ekteparet på studieopphold i Italia. Der ble hun inspirert av klassisk kunst fra renessansen og barokken. Viktig var påvirkningen etter barokk-kunstneren Gian Lorenzo Bernini. De frodige skulpturene satte et tydelig avtrykk i Welhavens karriere, som fontenen med sjøløver (1914).

I 1920 skilte Welhaven seg fra Heiberg og giftet seg med generalkonsul Peter Krag i Paris. I den franske hovedstaden ble hun kjent med kunstnere som Pablo Picasso, Henri Matisse, Georges Braque og flere. Fra 1920 til 1939 deltok hun jevnlig på Høstsalongen i Paris. I 1927 fikk Welhaven ærespris for bronseskulpturen le Regret. På Høstsalongen viste hun senere Carmen, som var skulptøren August Rodins siste modell før han døde.

Viktig var separatutstillingen på Kunstnerforbundet 1922 der Sigri Welhaven fremst viste keramiske arbeider. Inspirasjonskilde var den franske fajansekunstneren Bernard Palissy. En døpefont og fruktvase ble løftet frem som «nydelige arbeider». Kunstindustrimuseet i Oslo kjøpte fajanseskulpturen St. Georg med dragen. Seks år senere hadde Welhaven igjen separatutstilling på Kunstnerforbundet. Fordi hun var kvinne var hun ekstra utsatt. Enkelte kunstanmelderne spisset blyanten. I Arbeiderbladet skrev Asbjørn Aamodt: «At temperamentet av og til løper av med henne og får en til å tenke på det enkle og betegnende ord slurv, er både forståelig og i hvert fall ytterst kvinnelig.»

I 1929 ble hennes skulpturfontene Gutten på delfinen satt opp på Vestkanttorvet i Oslo. Skulpturen som var utført i 1921 ble gitt som gave fra Freia til Oslo kommune. Plasseringen ble begrunnet med at parken var blitt en idyllisk plass og et yndet tilholdssted for barn. Skulpturen ble plassert i et lite basseng med vann som kontinuerlig sprutet ut av delfinens gap og fra fuglen på guttens skuldre.

Etter andre verdenskrig laget Sigri Welhaven flere utsmykninger. Av stor prestisje var monumentet Henrik Wergeland og barna. Modellen ble utført i 1958, men først avduket på Eidsvold i 1970. I 1971 viste hun den menneskehøye skulpturen Marabu, en marabustork i støpt komposittmateriale. Året etterpå ble Marabu også utstilt på Galleri F 15 i anledning Norsk Billedhoggerforenings jubileumsutstilling.

Welhaven er representert i en rekke nasjonale og internasjonale samlinger, som Nasjonalmuseet, Moderna Museet, Stockholm og Oslo kommunes kunstsamlinger.

• Sigri Welhaven i Norsk kunstnerleksikon
• Sigri Welhaven i Norsk biografisk leksikon

• Werenskiold, Lars (1999). Tyveårenes kunstnervenner i Paris, Bærum kunstforening