Sørenga

I middelalderen lå de vestre delene av nåværende Sørenga under havnivået; de østre delene ble kalt Øra og utgjorde en lav halvøy vest for Alnas munning med viktige deler av det gamle Oslo. Her lå Kongsgården og Mariakirken, og i perioder i middelalderen ble Norge administrert herfra. Helt i nordøst på Sørenga finnes antakelig de eldste spor av bymessig bebyggelse i Oslo, rester av en tidligere kirke under ruinene av Clemenskirken som er fra rundt 1100. Det er særlig dateringen av denne tidligere kirken og fremfor alt gravene i tilknytning til den, som ligger bak antakelsen om at Oslo fremstod som by allerede omkring år 1000.

Mariakirken og Kongsgårdens ruiner er frilagt og restaurert. I forbindelse med Oslos 1000-årsjubileum i 2000 ble større deler av middelalderbebyggelsen i området utgravd og istandsatt, blant annet ble datidens vannspeil rekonstruert i form av et vannspeil sør og vest for Mariakirken/Kongsgården. Vinteren 1161 sto det her et slag mellom Håkon Herdebrei og Inge Krokrygg, der kong Inge falt.

Den vestligste delen av Sørenga, Sørengkaia, ble utfylt og utbygd som kaianlegg i årene 1906–1916. I 1960-årene ble kaia forlenget sørover med Sørengautstikkeren. På Sørenga holdt blant annet Forenede Kulimportører til i perioden 1930–1991. Fra 2010 har Sørengkaia og utstikkeren blitt utbygd til byformål, og har om lag 750 boliger. Det er også anlagt park og flere serveringssteder.

Sørenga sjøbad ble åpnet 2015 ytterst på Sørengautstikkeren. Det inkluderer en 190 meter lang flytende park, et innelukket basseng med renset sjøvann, et 50 meter langt åpent basseng, stupetårn og rekreasjonsområde. Det går en grønn akse gjennom boligområdet på Sørenga som fører ut til sjøbadet.

• Oslo
• Oslo havn
• Oslos historie