Robert Bunsen

Robert Bunsen var tysk kjemiker, professor i Kassel, Marburg, Breslau og fra 1852 i Heidelberg.

Bunsen har satt sterke spor etter seg på mange av kjemiens felter. Sin mest kjente oppdagelse gjorde Bunsen sammen med Gustav Kirchhoff da de i 1859 fant at lysende damper av metallforbindelser gir karakteristiske linjespektra, noe som førte til utviklingen av spektralanalysen, en analysemetode som var vesentlig mer følsom og entydig enn noen analysemetode som var kjent på den tid. Metoden åpnet også for å finne ut hvilke grunnstoffer som er på solen og etter hvert på andre lysende stjerner. At det var de samme grunnstoffer i verdensrommet åpnet for helt nye perspektiver på hvordan verden er skapt.

Ved å analysere spektra oppdaget de to grunnstoffer: cesium og rubidium i 1860 og 1861. I den tiden var nordmennene Peter Waage og Frantz Peckel Möller studenter ved Heidelberg Universität.

Frantz tok doktorgraden der. Det var ikke nødvendig med en doktoravhandling hos Bunsen, men man måtte bestå en muntlig eksamen. Graden måtte også feires med et stort selskap, så det var dyrt å ta doktorgraden i Heidelberg, men som sønn av mannen som utviklet en bedre tran kunne Frantz det.

Bunsens navn lever videre i bunsenbrenneren, en gassbrenner som var mye brukt den gang lysgass var tilgjengelig. Den ble ikke oppfunnet av ham, men av Peter Desaga, hans laboratorietekniker.