Religion i Asia

I India er hinduismen den største religionen. Hinduismen er en samling av mange religiøse tradisjoner, og samlingen av disse tradisjonene er knyttet både til indisk enhetsfilosofi og til indisk nasjonalisme som oppsto på 1800-tallet. Ifølge den indiske grunnloven av 1950 er India en sekulær stat, det vil si ingen enkelt religion skal gis en særstilling fra statens side. Nepal var tidligere verdens eneste hinduiske kongedømme, men har nå en sekulær grunnlov slik som India.

Ytterligere to religioner er oppstått i India: den mer enn 2500 år gamle jainismen samt sikhismen som ble stiftet på 1500-tallet av Guru Nanak.

Buddhismen oppstod i India rundt 500 fvt. og spredte seg langs handelsveiene gjennom Asia både til Sentral- og Øst-Asia og til Sri Lanka og Sørøst-Asia. Fra rundt 700 evt. ble buddhismen etablert i Tibet og ble derfra utbredt blant mongolene på 1500-tallet. Buddhismen har inngått i nær forbindelse med ulike lokale religionsformer, men har over alt (med unntak av enkelte japanske skoler) bevart munkelivet som sentrum for det religiøse liv. I dag er theravada-buddhismen enerådende i Sri Lanka, Myanmar, Thailand, Laos og Kambodsja, mens mahayana-buddhismen er enerådende i Tibet og Bhutan, og for øvrig finnes den i Kina, Korea, Vietnam og, fremfor alt, i Japan.

På 1900-tallet har buddhismen vært til dels forfulgt, blant annet i Mongolia i 1930-årene, Tibet fra 1950-årene og Kambodsja under Røde Khmer-regimet. Men buddhister har også forfulgt andre minoriteter i land der de har vært i majoritet, slik som i Sri Lanka, der ofrene har vært særlig tamiler (hinduer og kristne), og i Myanmar, der ofrene har vært muslimer.

I India har buddhismen kommet tilbake i form av navayana («den nye veien») stiftet av den betydningsfulle juristen og politikeren Bhimrao Ramji Ambedkar.

Kristendommen er representert i Midtøsten ved rester av de gamle «øst-kirkene». De såkalte thomas-kristne i Kerala i India går også tilbake til de første kristne århundrene.

Fra 1500- og 1600-tallet har katolsk misjon gjort seg gjeldende i India (med sentrum i den tidligere portugisiske kolonien Goa), Vietnam og fremfor alt på Filippinene, det eneste asiatiske landet der et stort flertall av befolkningen er kristne. Protestantisk misjon tok til på 1800-tallet i India, Kina og Japan og har særlig hatt fremgang blant etniske minoriteter (for eksempel santalene i India, se Den norske Santalmisjon) og sosialt undertrykte grupper.

Islam spredte seg raskt fra Den arabiske halvøy til resten av Midtøsten og videre dels gjennom Sentral-Asia til Kina (900-tallet), dels via India til Sørøst-Asia. Islams tallmessige tyngdepunkt ligger i landene Pakistan, India, Bangladesh, Malaysia og Indonesia. For øvrig er det betydelige muslimske minoriteter i en rekke land (Kina, Filippinene, Myanmar, Sri Lanka).

Kina har frembrakt religionsformer som ikke lar seg atskille fra kinesisk kultur. Det gjelder konfusianismen, som har vært toneangivende for kinesisk etikk, samfunnsfilosofi og litteratur, og taoismen, som har vært karakterisert blant annet ved individuell mystikk, naturinnlevelse og sosiale opprørsbevegelser.

I Japan ble buddhismens åndereligion adskilt fra buddhismen og gjort til nasjonalreligion under navnet shinto.

Tallrike mindre folkegrupper har bevart sine egne religiøse tradisjoner, mer eller mindre påvirket av de mer dominerende kulturene og misjonerende religioner som kristendom og islam. Dette gjelder særlig enkelte folkegrupper i India og Nepal («stammefolk»), men disse er i senere tid ofte blitt ofre for kristen misjon og slik mistet sin nedarvede religion, i Sørøst-Asia («fjellfolk» i Myanmar, Thailand, Laos og Vietnam) og i Indonesia. Disse religionsformene mangler oftest skrifter og er uløselig knyttet til tradisjonell livsform og bosetningsområde. Sosiale og politiske omveltninger samt misjon og statlig inngripen har derfor gjort at de mange steder har mistet sine nedarvede religiøse tradisjoner.

Mens Asia i flere hundre år har vært påvirket av kristen misjon og europeisk filosofi, har asiatiske religionsformer på 1900-tallet, og spesielt siden 1960-årene, gjort seg gjeldende i Vesten. Det dreier seg dels om misjonsvirksomhet, spesielt fra buddhistisk side (zen, theravada, tibetansk buddhisme) og hinduistisk side (for eksempel ISKCON (hare krishna)) og TM (transcendental meditasjon)), dels om ulike former for yoga og religiøse bevegelser av hinduisk karakter.

• religion i India
• religion i Kina
• religion i Japan
• religion