Sceneteksten starter med et slott i sorg. Prinsesse Gulltopp forsvant en julekveld, da hun ville hente julestjernen ned fra himmelen, og i sin fortvilelse forbannet kongen stjernen, slik at den forsvant. Det har blitt spådd at når julestjernen skinner på himmelen igjen, vil også prinsessen komme tilbake. Fattigjenta Sonja lover å hjelpe kongen med å finne stjernen, og den onde greven, ei fæl heks og hennes datter motarbeider prosjektet. Sonja får hjelp av skogsnisser, småfugler, nordavinden og selveste julenissen på sin ferd, og til sist viser det seg selvsagt at Sonja er den bortkomne prinsessen.
Reisen til julestjernen er inspirert av, og bygger på, en juletradisjon som allerede eksisterte ved Nationaltheatret i 1924. Deler av handlingen ligner til forveksling på Barbra Rings Kongens hjerte (1910), og Brandt hentet ellers elementer fra norske folkeeventyr, juletradisjoner og tysk barneteater.
Det originale grepet til Brandt er hvordan han, i samarbeid med komponist Johan Halvorsen, har bygget stykket rundt julesangen «Glade jul». Det kristne julebudskapet er en rød tråd i teksten, noe som kommer best fram i stykkets høydepunkt, der Jesusbarnet kommer ned en himmelstige, omgitt av engler, og overleverer julestjernen til hovedpersonen Sonja.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.