Quincy Jones

Quincy Jones var en amerikansk produsent, komponist, arrangør, orkesterleder og trompetist.

Jones vokste opp i Chicago, Bremerton og Seattle. Han fikk sitt gjennombrudd som jazzmusiker i 1950-årene i orkestre ledet av Lionel Hampton og Dizzy Gillespie. I 1959–1960 ledet han et eget storband som spilte mye i Europa. Deretter arbeidet han som arrangør og orkesterleder på en rekke innspillinger med blant andre Frank Sinatra, Dinah Washington og Ray Charles, og han vant seg også et navn som filmkomponist. Han har skrevet musikk til nærmere 40 filmer, deriblant The Pawnbroker (1965) og In the Heat of the Night (1967), og dessuten til fjernsynsserier som Ironside, Roots og The Bill Cosby Show.

I 1969 hadde han stor suksess, både hos kritikere og publikum, med albumet Walking in Space. Han fulgte opp med blant annet Body Heat (1974), The Dude (1981), Back on the Block (1989) og Q's Jook Joint (1995). The Dude ga ham fire store hits: Ai No Corrida, Razzamatazz (med Patti Austin), Just Once og One Hundred Ways. De to sistnevnte ble sunget av James Ingram.

Jones høstet aller størst berømmelse som produsent, blant annet for George Benson, Aretha Franklin, Chaka Khan og Michael Jackson. Han har sin store del av æren for Jacksons enorme suksess med albumene Off The Wall, Thriller og Bad. I 1985 ledet han innspillingen av sangen We Are The World til inntekt for de sultrammede i Afrika, og ved jazzfestivalen i Montreux i 1991 opptrådte han som orkesterleder for Miles Davis, som for første og eneste gang tok opp igjen Gil Evans' berømte arrangementer fra 1950-årene.

Jones har vunnet et stort antall Grammy-priser og andre utmerkelser, og er uten tvil en av de aller fremste skikkelsene i moderne populærmusikk. Han har også i mange år engasjert seg i arbeidet for de svartes rettigheter i det amerikanske samfunnet. I 1990 kom dokumentarfilmen Listen Up: The Lives of Quincy Jones.