[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Også kjent som

tidligere Statens Politiskole og Politiskolen

Uttale
politˈihøgskolen
Forretningsadresse
Oslo
Daglig leder
Nina Skarpenes
Styreleder
Emma Wiggen
Politihøgskolen Bodø
Politihøgskolens underavdeling i Bodø.
Politihøgskolen Bodø

Politihøgskolen er en statlig høgskole som er ansvarlig for politiutdanningen i Norge. Politihøgskolen er underlagt Politidirektoratet, men har et styre som øverste organ. Den holder til i Oslo, med avdelinger i Bodø, Kongsvinger og Stavern.

Politihøgskolen er en profesjonshøgskole, og har ansvar for at politiet får kunnskapen, ferdighetene og holdningene som er nødvendige for at de skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Skolens tre hovedoppgaver er utdanning, forskning og formidling.

Studietilbud

Formell kompetanse for polititjeneste oppnås ved å fullføre en treårig bachelorutdanning. Første og tredje studieår gjennomføres ved en av avdelingene i Oslo, Stavern eller Bodø. Det andre studieåret er et praksisår, som gjennomføres i ett av de tolv politidistriktene.

Politihøgskolen tilbyr en stor bredde av etter- og videreutdanninger innen operative fag, etterforskning, etterretning, kriminalteknikk, forebygging, mangfold, ledelse, sivil rettspleie (namsmannsfunksjoner) og forvaltning (knyttet til blant annet utlendingslovgivningen, næringsvirksonhet og trafikklovgivningen) samt juridiske og pedagogiske fagområder. Videreutdanninger gir studiepoeng, mens etterutdanninger gjennomføres som kurs.

Ved Politihøgskolen tilbys det fire ulike masterutdanninger: Politivitenskap, politiledelse og en erfaringsbasert master i etterforskning. En erfaringsbasert master i Information Security tilbys i samarbeid med NTNU Gjøvik.

Forskningsavdelingen er Nordens ledende enhet innen politiforskning, og er en sentral kunnskapsleverandør for etaten.

I 2022 ble det tatt opp 500 studenter til bachelorutdanningen, med lik fordeling mellom kvinner og menn. Om lag 60 studenter var i mastergradsløp, mens cirka 3000 gjennomførte etter- og videreutdanninger.

Historikk

Statens politiskole, underlagt Justisdepartementet, startet sin virksomhet 10. januar 1920 med et tre måneders kurs i den tidligere St. Hanshaugen skole i Kristiania. Målgruppen for kurset var tjenestemenn som allerede arbeidet i politi- eller lensmannsetaten. Den eneste politiutdanning som inntil da fantes var et tremåneders kurs ved Kristiania kommunale politiskole (etablert i 1899), og fra 1917 en tilsvarende skole ved Bergen politikammer.

Fram til 1929 var undervisningen i det alt vesentlige rettet mot etterforskning, og kursene ble da også kalt «etterforskningskurs». Den første spesialutdanning ble gjennomført i 1924, da skolen i samarbeid med Brannvernforeningen arrangerte «Brandspecialistkurset».

Skolens virksomhet ble utvidet fra 1929, da det første «konstabelkurset» ble startet. Mens det nye konstabelkurset skulle gi grunnleggende utdanning for dem som ønsket arbeid i politiet eller lensmannsetaten, var etterforskningskursets målgruppe fortsatt tjenestemenn med til dels mange års erfaring. Elevene på konsabelkursene (og skolens lærere) ble forpliktet til å stille som mannskap i reservepolitiet, som kunne settes inn ved streiker og demonstrasjoner (blant annet ble de satt inn ved det såkalte Menstadslaget i 1931). Undervisningen fikk da etter hvert et mer militært preg.

Under krigsårene 1940–1945 fortsatte skolen sin virksomhet. Fra 1941 fikk den et nazistisk preg, da det ble etablert en ny skoleavdeling ved Kongsvinger festning etter tyske retningslinjer. De aller fleste som gjennomførte politiutdanning i løpet av krigsårene ble fjernet fra etaten i 1945.

Etter å ha holdt til på flere forskjellige steder i Oslo, overtok skolen i 1945 den tidligere Gardekasernen på Majorstuen. Den har siden hatt sitt tilhold der.

Det første konstabelkurset etter krigen ble startet i 1946. De som besto et fire ukers forkurs i en tidligere militærleir på Ski, fikk komme videre til en fem måneders utdanning i Oslo. Fra skoleåret 1952–1953 ble utdanningen utvidet til ettårig grunnkurs. I 1958 ble kvinner oppfordret til å søke uniformert tjeneste, på samme vilkår som for menn. Under utdanningen var de likevel fram til 1972 fritatt for gymnastikk, og også det såkalte utrykningskurset der det ble gitt opplæring i blant annet redningstjeneste, orientering og skyting. I tillegg til grunnutdanningen ble det fra 1950-årene etter hvert utviklet ulike spesialkurs innen fenomenområder som brann, trafikk, økonomisk kriminalitet, avhør, miljø, narkotika og datakriminalitet.

I 1981 ble utdanningsløpet endret. Elevene skulle først gjennomføre et åtte ukers grunnkurs, etterfulgt av et år som aspirant i et politidistrikt, før et avsluttende år ved Politiskolen. Utdanningen ble i 1992 utvidet til tre år, da skolen gikk fra å være en etatsskole til høgskole.

I 2004 fikk høgskolen full institusjonell akkreditering, og grunnutdanningen har siden ledet fram til en bachelorgrad. Endringen førte til at Politihøgskolen ble underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet i høgskolefaglige spørsmål. Administrativt fortsatte høgskolen som et særorgan underlagt Politidirektoratet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ellefsen, Hjørdis Birgitte; Sørli, Vanja Lundgren; Egge, Marit (red.). (2021). Kunnskap for et tryggere samfunn? : Norsk politiutdanning 1920–2020. Cappelen Damm Akademisk
  • Hove, Kjersti (2012). Politiutdanning i Norge : fra konstabelkurs til bachelorutdanning. Politihøgskolen.
  • Politihøgskolen (2017). Strategi for Politihøgskolen 2017–2021. strategi-2017-2021-politihogskolen.pdf

Faktaboks

Sektorkode
6100 Statsforvaltningen
Næringskode(r)
85.429 Undervisning ved andre høgskoler

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg