Bjoner sto i et sterkt og gjensidig motsetningsforhold til Rikskommissær Josef Terboven, og mistilliten var gjensidig. Bjoner og ønsket å forsvare det hun oppfattet som norske verdier og interesser. Dette preget også hennes kvinnesyn. Hun tok avstand fra den tyske, nazistiske ideologien, hvor kvinners plass var i den private sfæren rundt hjemmet og barna.
Samtidig var Bjoner fullt innforstått med Vidkun Quislings og Nasjonal Samlings politikk, som innebar samarbeid med – og underordning under de tyske okkupantene, samt støtte til tysk krigføring.
Innen SS var hun populær, fordi hun ut fra et militant kvinnehensyn gikk inn for at især partiets tillitsmenn burde gjøre tjeneste ved østfronten: Det eneste stedet en mann var uunnværlig, var ved fronten, fremholdt hun ved flere anledninger.
Bjoner skrev selv at hun bygde opp et program for NSK som var i tråd med det bondekvinnelagene hadde arbeidet etter, og som hun hadde lagt til rette for. Hennes linje var agrarfeministisk, med tydelig brodd mot den urbane likestillingslinjen som hun hadde motarbeidet helt siden 1930-årene, da hun talte for innføring av barnetrygd på et helt annen grunnlag enn for eksempel Kristine Bonnevie. Den norske kvinnen skulle være som i sagatiden, sterk, sunn og handlekraftig. Morskallet var det viktigste i hennes liv, og nettopp derfor skulle hun delta i politikk og samfunnsliv, side om side med mannen. Kristendommens grunnverdier skulle vernes, og folkemoralen ivaretas. På initiativ fra NSK ble de offentlige mødrehygienekontorene (som formidlet info om blant annet prevensjon) stengt i 1941.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.