Norsk vegmuseum

Som en del av Norges kulturarv har museet som oppgave å bevare, forske på og formidle spor etter tidligere ferdsel. Samarbeid med Riksantikvaren, fylkeskommuner, kommuner og private aktører er sentralt i arbeidet med å sikre disse historiske ferdselsårene.

Museet har i tillegg flere anlegg rundt om i landet som ivaretar historien til Statens vegvesen, med samlinger ved Hunderfossen, Ørje, Dirdal, Labro, Stiklestad og Skiippagurra. Museet driver også rådgivning og service innen kulturminnevern og museumsarbeid i etatens ulike regioner.

Samlingen til Norsk vegmuseum består av over 20 000 gjenstander. De fleste av disse oppbevares i magasiner, men et utvalg er alltid utstilt i museets ulike anlegg og utstillinger. Gjenstandene omfatter verktøy, utstyr, maskiner, skilt, modeller og annet som har blitt brukt til planlegging, bygging og vedlikehold av norske veier. I tillegg finnes det en stor samling kjøretøy, inkludert biler, mopeder, motorsykler og sykler, samt gjenstander relatert til trafikksikkerhet og trafikkopplæring. Museet har også gjenstander som omhandler bilferie, camping, fjellsprengning og bensinstasjonshistorie, i tillegg til gjenstander fra bygninger og miljøer som blir ivaretatt av Norsk vegmuseum. Deler av samlingen vises i DigitaltMuseum.

Som en del av friluftsmuseet inngår Norsk Fjellsprengningsmuseum, som ble åpnet i 2004 og som formidler ulike sider ved norsk sprengningshistorie. I tillegg inngår Norsk Kjøretøyhistorisk museum som viser utviklingen av kjøretøy fra hestetrukne vogner til moderne biler.

Norsk vegmuseums hovedutstilling, «Tida og vegen», viser veienes historie i Norge. Utstillingen dekker over 1000 kvadratmeter og tar besøkende med på en reise fra istidens slutt og frem til moderne tid. Gjennom ulike tidsepoker presenteres viktige utviklinger innen vei- og transporthistorie, som har formet Norges infrastruktur og samfunn. Den innendørs utstillingen inkluderer også et interaktivt trafikksikkerhetssenter og en basisutstilling om norsk veghistorie. I tillegg har museet midlertidige utstillinger som viser et bredt spekter av temaer.

Museumsarbeidet i Statens vegvesen startet med en oppfordring fra vegdirektør Karl Olsen i 1970 til vegsjefene om å ta vare på eldre gjenstander av veghistorisk interesse. I 1974 ble det satt ned et eget utvalg som skulle gi retningslinjer for bevaringsarbeidet knyttet til vei og utrede behovet for et eget museum. I 1978 forelå utredningen som fastslo at det burde etableres et eget «veiteknisk museum». Utredningen var skrevet av vegsjef Johannes Irgens, direktør Torleif Lindveit på Norsk Teknisk Museum og førstekonservator Ola H. Øverås hos Riksantikvaren.

Etter at vernearbeidet fikk økonomiske bevilgninger og det ble etablert en ansvarsstruktur internt i etaten for å få fart i gjenstandsinnsamlingen, ble det i 1984 besluttet av vegdirektør Eskild Jensen og samferdselsminister Johan J. Jakobsen at det skulle opprettes et vegmuseum på Hunderfossen. I 1985 ble Geir Paulsrud ansatt som museumsleder med ansvar for å etablere et eget vegmuseum. I 1992 åpnet museet med Paulsrud som direktør for museet fram til 2011.

• museum
• friluftsmuseum
• Lillehammer

• Norsk Vegmuseum