Nordpolen er innen geodesi et punkt benyttet til å knytte et koordinatsystem til jordkroppen. I et jordsentrisk koordinatsystem går z-aksen fra Jordens massesentrum og gjennom Nordpolen.
Nordpolen (geodesi)
Polbevegelse
Det har lenge vært kjent at Jordens rotasjonsakse ikke ligger fast til jordkroppen (se spinn). Dette ble vist matematisk av Leonhard Euler i 1749, og basert på observasjoner av Seth Carlo Chandler i 1891-1892. Dette kalles polbevegelse.
Chandler postulerte at polbevegelsen skyldes to forhold – en årlig komponent med en periode på 365,25 dager og en komponent med en periode på om lag 14 måneder (Euler hadde ment at denne perioden var på 10 måneder). Perioden på 14 måneder benevnes etter dens oppdager som 'Chandlers periode'.
Polbevegelse skyldes tre faktorer:
- bevegelser i jordens kjerne og mantel
- landhevning, det vil si den langsomme stigningen av land som tidligere var belastet med isbreer
- smelting av innlandsis, særlig Grønnlandsisen
Uforanderlig pol
For å kunne opprette entydige koordinatsystem, er det behov for definisjon av en fast pol. Dette ble opprinnelig bestemt av IPMS (International Polar Motion Service) ved astronomiske målinger av spinnaksens retning i årene 1900–1905. Middelverdien av disse målingene ble kalt IPMS pol, senere CIO-polen (Conventional International Origin). Denne ble generelt akseptert og tatt i bruk internasjonalt. Det globale referansesystemet ITRS adopterte CIO-polen i 1984.
Jordens midlere rotasjonsakse har siden 1900 fjernet seg ca. 20 m fra CIO-polen.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.