Nord-Korea er et fjellrikt land, og ca. 80 prosent av landarealet er fjell eller høydedrag. Geologien er komplisert, og knytter seg i flere henseender til Shandong- og Liaoninghalvøyene i Kina. Gamle krystallinske bergarter danner hovedelementet i den geologiske strukturen, med yngre lavaer. Nord-Korea er rikt på mineralforekomster, inklusive kobber, sink, krom, molybden, kull, jern, tungsten, nikkel og grafitt. Flere av disse mineralene, blant annet molybden, nikkel og krom er sentrale i Nord-Koreas militære industri.
Det største høylandsområdet er Kaemaplatået i nord, som mot nord avgrenses av elvene Tumen og Yala, som renner henholdsvis mot nordøst og sørvest og danner grensen mot Russland og Kina. Sammen med andre fjellsystemer, blant annet Hamgyong-fjellene, som følger nordøstkysten, danner Kaemaplatået et vilt og forrevent fjellområde med retning sørvest–nordøst. Gjennomsnittshøyden er ca. 1000 meter over havet, men fjellene når flere steder over 2000 meter over havet. Høyest er Paektu-san (2744 meter over havet) i Changbai Shan-fjellene på grensen mot Kina, og Kwanmo-bong (2541 meter over havet) i Hamgyong-fjellene. Fra Kaemaplatået løper Nangnim-fjellene i retning nord–sør gjennom den midtre del av landet, mens Taebaek-fjellene følger østkysten sørover. Helt i sørøst, nær grensen mot Sør-Korea, ligger Kumgang-san (1638 meter over havet), fra gammelt av berømt for sin naturskjønnhet.
Langs vestkysten, som grenser mot det grunne Gulehavet, finnes en rekke øyer og naturlige havner. Langs østkysten, som er jevnere og mer regelmessig, faller fjellene derimot steilt ned mot Japanhavet. De største lavlandsområdene finnes i sørvest omkring elvene Taedong og Chaeryong, som begge renner ut i Koreabukta.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.