Noam Chomsky

Chomsky tok hele utdanningen sin ved University of Philadelphia der han studerte under Zellig Harris. Han avla doktorgrad i 1955, og samme året begynte han i forskerstilling ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). I 1961 ble han professor ved samme institusjon. I 2017 flyttet han til University of Arizona i Tucson og forsker og underviser nå der.

Chomsky er blant annet medlem av The American Academy of Arts and Sciences og The National Academy of Science. Han har blitt tildelt en rekke store priser: Kyoto-prisen for grunnleggende vitenskap, Helmholtz-medaljen og Ben Franklin-medaljen i data og kognitiv vitenskap. Han har skrevet mer enn 100 bøker og en endeløs rekke artikler både innenfor lingvistikk og politikk. Blant de mest kjente lingvistiske utgivelsene er bøkene Syntactic Structures fra 1957, Aspects of the Theory of Syntax fra 1965 og Knowledge of Language: Its Nature, Origin and Use fra 1986.

På 1950-tallet var behaviorismen den rådende tankeretningen innenfor forskning på språk. Språklæring ble sett på som all annen læring; en gitt stimulus fører til en gitt respons. Chomsky tok et oppgjør med denne tankeretningen i en nå berømt bokanmeldelse av Burrhus Frederic Skinners Verbal Behavior i 1959. Her viste han at en behavioristisk teori står uten ressurser til å forklare den kreative språkevnen som alle mennesker uten språkskader har.

Som et alternativ til behaviorismen utviklet Chomsky en teori om at alle mennesker har et felles grunnlag for å lære seg språk og at det er visse fellestrekk som alle verdens språk deler. Ifølge Chomsky finnes det enkelt sagt bare ett språksystem, nemlig det han kaller universalgrammatikken, som ethvert barn kommer utrustet med når det blir født. Med utgangspunkt i dette universelle systemet lærer barnet den eller de konkrete grammatikkene i språksamfunnene de vokser opp i.

Selv om Chomskys teorier skulle vise seg å utvikle og endre seg mye i de kommende årene, har denne innsikten dannet grunnlaget for den faglige tradisjonen som nå gjerne kalles generativ lingvistikk, eller generativ grammatikk.

På 1980-tallet videreutviklet Chomsky teorien om menneskelig språk, nå under navnet prinsipp- og parameterteorien. Tanken her er at språk bare varierer innenfor gitte rammer og med et gitt antall begrensninger, og ved å studere en rekke forskjellige språk kan vi få innsikt i hva disse rammene og begrensningene er. Chomskys påstand er at barn kun trenger å tilegne seg de konkrete parameterverdiene for det språket de lærer.

De siste 30 årene har Chomsky stått i spissen for en ny teoretisk og metodologisk retning kalt minimalistisk syntaks, der målet er å finne ut hva de grunnleggende operasjonene som genererer setninger er. I tillegg til å ville gi dekkende beskrivelser av ulike grammatikker samt å forklare hvordan barn lærer språk, spør Chomsky nå også hvorfor grammatikken er strukturert slik den virker å være. Dette har ført til mer tverrvitenskapelig arbeid, særlig knyttet opp mot biologer.

Selv om Chomskys teorier langt fra er allment akseptert, har de hatt evne til å generere flere alternative teorier. De fleste moderne teoriene om språk oppstod enten i kjølvannet av Chomskys arbeider eller i opposisjon til Chomsky og den generative grammatikken. I den forstand har han hatt en betydning og en innflytelse som ikke kan overvurderes.

Chomsky har også dedikert mye tid til språk- og vitenskapsfilosofiske spørsmål. I 1966 skrev han blant annet boken Cartesian Linguistics om fellestrekk i René Descartes (1596–1650) sin filosofi samt Chomskys egne tanker om lingvistikk. I boken viser han også at ideene bak generativ grammatikk ikke er uten forløpere i historien. Chomsky understreker her betydningen av at mennesket har en kreativ språkevne – barn og voksne kan uten problemer konstruere nye setninger som de aldri har hørt før. Boken ble i 2017 utgitt i norsk oversettelse.

Gjennom det meste av karrieren har Chomsky vært engasjert i ords betydning, et av de mest sentrale spørsmålene innenfor språkfilosofien. Diskusjonene har de siste årene dreid seg om betydningen til ord som «bil» er gitt av av konkrete objekter ute i verden (eksternalisme om betydning) eller er et resultat av noe mer abstrakt som bare eksisterer i menneskers hoder (internalisme om betydning). Chomsky har forsvart det internalistiske perspektivet på betydning og peker samtidig på de enorme vanskelighetene som både eksternalistiske og internalistiske studier av ord møter.

Chomsky har brukt spørsmålene om ordbetydning som inngangsport til å drøfte vitenskapsteoretiske spørsmål og moderne studier av det mentale. Han er for eksempel svært skeptisk til at vi kan forstå mye av det som gjør oss til mennesker og setter opp et skille mellom problemer og mysterier. Problemer er noe som kan løses og forstås, mens mysterier er ting som vi mennesker kanskje aldri vil forstå. Mange av tingene forskere ønsker å avdekke om mennesket faller i den sistnevnte kategorien, ifølge Chomsky, og det er derfor begrenset hvor mye kunnskap vi til slutt kan avdekke om oss selv.

Chomsky mener at alle har et ansvar for å engasjere seg i samfunnet, og selv har han gjort dette gjennom en karriere som politisk aktivist. På 1960- og 1970-tallet engasjerte Chomsky seg sterkt i opposisjonen av USAs krigføring i Vietnam. Han har videreført et systemkritisk, radikalt engasjement, særlig konsentrert rundt USAs utenrikspolitikk og den politiske situasjonen i Midtøsten. Gjennom hele karrieren har han vært svært innflytelsesrik på venstresiden i nasjonal og internasjonal politikk, og hans mange forelesninger om politiske spørsmål trekker fulle hus over store deler av verden.

Chomsky selv beskriver seg ofte som en anarkist, men da bare i en spesifikk betydning av et sett politiske ideer som kombinerer sosialisme og liberalisme. Han beskriver seg selv som opptatt av å avsløre sannheter og opplyse allmennheten. Mye av Chomskys arbeid dreier seg dermed om å vise hvordan mediene, myndighetene og andre samhandler for å gi oss det Chomsky betegner som et fordreid bilde av virkeligheten.

Chomsky har besøkt Norge ved flere anledninger. Første gang var i 1981 da han var på en skandinavisk lingvistikkonferanse i Røros. Han foreleste i Tromsø i 1992 og 2012 og holdt den årlige forelesningen til Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling ved Universitetet i Oslo i september 2011.

• språk
• språkfilosofi
• språkvitenskap

• Chomskys forelesning Maskinen, ånden og grensene for forståelse: Newtons bidrag til studiet av bevisstheten,fra Oslo i 2011, på Store norske leksikon sin Vimeoside.
• Noam Chomskys offisielle hjemmesider
• Internalisme og medfødt språkevne på Stanford Encyclopedia of Philosophy

• Faarlund, Jan Terje: Revolusjon i lingvistikken, 2005
• Chomsky, Noam. Cartesian Linguistics, 1966 [Norsk oversettelse av tredje utgave fra 2009 utgitt som Det medfødte språket, 2017]
• Chomsky, Noam. Rules and Representations, 1980
• Chomsky, Noam. Knowledge of Language, 1986
• McGilvray, James. Chomsky: Language, Mind, and Politics, 1999
• Pinker, Steven. The Language Instinct: The New Science of language and Mind, 1994.
• Smith, Neil & Nicholas Allott. Chomsky: Ideas and Ideals, 2016