Niels Treschow

Treschow ble født i Strømsø i Drammen i 1751 som sønn av en kjøpmann. På farssiden tilhørte han en sidegren av slekten Treschow. Moren stammet fra flere innflytelsesrike slekter i drammensområdet. Familien var knyttet til den herrnhutiske bevegelsen, og foreldrene var medlemmer av Brødremenigheten i Drammen. Treschow var selv hele sitt liv opptatt av religiøse spørsmål.

Han fikk sin første utdannelse i hjemmet. Som liten gutt ble han i 1756 sendt til en privatskole som forhenværende skipper Niels Petersen drev ved Holmestrand. Åtte år gammel begynte han på P. N. Hesselbergs private borger- og latinskole i Drammen. Undervisningen var ikke hardere enn at Treschow fikk god tid til å lese på egen hånd. Deretter avsluttet han sin grunnutdanning hos sin inngiftede onkel, sogneprest Johannes Gren i Aker.

I 1766 ble Treschow privat dimittert til universitetet i København, hvor han spesielt interesserte seg for teologi og filosofi. Han tok en magistergrad i filosofi i 1774. Samme år ble han konrektor (viserektor) ved Katedralskolen i Trondheim, hvor han trivdes godt og fant sin første kone.

I 1780 fikk han stillingen som rektor i Helsingør og flyttet dit. Året etter døde imidlertid hans kone i barselseng. Han giftet seg på nytt etter noen år, men ekteskapet ble oppløst etter felles ønske. Treschow forble i Helsingør til 1789, da han ble rektor ved Katedralskolen i Christiania. Deretter ble han i 1803 kalt til professor i filosofi ved universitetet i København. Fra 1813 til sin død virket han som professor i filosofi ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Christiania.

Treschow var rådgiver for prins Christian Frederik, og våren 1814 utarbeidet han et forslag til norsk grunnlov. Forslaget inneholdt definerte mål for politikken – økt velstand, rikere kulturliv og tanke- og trykkefrihet. Han deltok i notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814, hvor han støttet professor Georg Sverdrup, som mente at retten til den norske tronen var falt tilbake til det norske folk da kong Frederik 6. avstod landet til svenskene.

Treschow var medlem av den midlertidige komiteen som styrte kirke- og undervisningsvesenet våren 1814, og han møtte på det overordentlige Storting høsten 1814. Samme år ble han utnevnt til statsråd og bestyrte Kirkedepartementet i fire perioder 1814–1816, 1817–1819, 1820–1822 og 1823–1825.

Som kirkeminister hadde han ansvaret for flere tunge saker, blant annet salget av det benefiserte gods (kirkens jordeiendommer) og en utbygging av den høyere undervisningen i Norge. I utgangspunktet hadde Treschow vært motstander av et eget norsk universitet. Men da han etter hvert forstod at det ikke nyttet å kjempe imot, fikk han, som en av den nye institusjonens første fem professorer, stor innflytelse i pionerfasen ved Det Kongelige Frederiks Universitet.

Hovedbygningen ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo bærer også navnet Niels Treschows hus.

Niels Treschow var en betydelig filosof, og han drog i denne sammenheng inn synspunkter på undervisningsvesenet. Et av hans grunnsynspunkter var at foreldrene skulle fungere som små barns lærere, og han var følgelig imot barneskoler utenfor hjemmet. Selv fortalte Treschow at han allerede som skolegutt benyttet seg av René Descartes' metode, som gav ham frihet til å stille seg tvilende til det han hadde lært. Treschow så filosofien som en metode for å lære humanitet, eller «En Opdragelse til Menneskelighed i en høiere Bemærkelse», som han sa.

Spesielt var han interessert i tyske rasjonalistiske og romantiske filosofer samt engelsk erfaringsfilosofi. Immanuel Kants kritiske filosofi appellerte ikke til ham i samme grad. Selv var Treschow preget av begeistring og mente at han var frimodig nok til å tenke som han følte. Han var opptatt av menneskenaturen og søkte et åndelig og erotisk element i filosofien.

Niels Treschow var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1780 og av Kgl. Svenska Vetenskaps-Akademien fra 1825.

Han ble dekorert med kommandørkors av den svenske Nordstjärneorden og ridderkors av Dannebrogordenen. Han var dessuten en høytstående frimurer, ridder av Karl 13.s orden, og i 1825 mottok han Borgerdådsmedaljen.

• Almindelig Logik, København, 1813
• Den philosophiske Sædelæres første Grunde, København, 1824
• Elementer til Historiens Philosophie, 2 bind, København, 1811
• Forelæsninger over den Kantiske Philosophie, København, 1798
• Forsøg om Guds Tilværelse af theoretiske Grunde, i Anledning af den Kantiske Philosophie, København, 1794
• Gives der noget Begreb eller nogen Idee om enslige Ting? Besvaret med Hensyn til Menneskeværd og Menneskevel, København, 1810
• Lovgivnings-Principier, eller Om staten i forhold til offentlig Velstand, Næringsveie, Handel, Fattigvæsenet, samt Penge- og Skatte-Væsenet m.m., 2 bind, København, 1820–1821
• Lovgivnings-Principier, eller Om Staten med Hensyn til Jjustits- og Forsvarsvæsenet, Statsforfatning og Staters Forhold til hverandre,København, 1823
• Moral for Folk og Stat, 2 bind, København, 1810–1811
• Om den menneskelige Natur i Almindelighed, især dens aandelige Side, København, 1812
• Om Gud, Idee- og Sandseverdenen samt de førstes Aabenbarelse i den sidste, 3 bind, København, 1831–1832.

• 1814 – Det selvstendige Norges fødsel
• Norges historie fra 1815 til 1905
• rasjonalisme
• romantikken – filosofi
• empirisme

• Christophersen, H. O. Niels Treschow 1751-1833. En tenker mellom to tidsaldrer. Oslo 1977.
• Dons, Waldemar. Niels Treschow og hans filosofiske system. Nyt Norsk Tidsskrift, nr. 4/1878
• Holm, Søren. Filosofien i Norden før 1900. København 1967.
• Lundestad, Erik. Den tidlige norske filosofien. En lesning av Treschow, Schweigaard og Monrad. Tromsø 2002.
• Lundestad, Erik. Norsk filosofi fra Ludvig Holberg til Anathon Aall. Tromsø 1998.
• Winsnes, Andreas Hofgaard. Niels Treschow. En opdrager til menneskelighet. Oslo 1927.