[go: up one dir, main page]

Nederland

Amsterdam med en del av kanalene i den gamle bydelen. I forgrunnen elva Amstel, med ei vippebro. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Rotterdam. Oversiktsbilde over byen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Folketallet i Nederland ble i 2022 beregnet til omkring 17,5 million. Befolkningen har i perioder vokst veldig raskt: Folketallet ble fordoblet i perioden 1835–1910, og igjen i perioden 1910–1967. Senere har veksten avtatt, særlig i 1970-årene. I perioden 1990–2003 var den årlige befolkningstilveksten beregnet til 0,6 prosent.

Veksten har avtatt først og fremst som følge av synkende fødsels- og dødsrater, men innflytting fra utlandet har også avtatt i senere år.

Urbanisering

Nederland har den høyeste folketettheta i Europa, når man ser bort fra småstatene. Den skifter likevel sterkt mellom landsdelene. Om lag 90 prosent av befolkningen lever i byer og tettsteder.

Særlig sterk er urbaniseringa i et ringformet område i vest, Randstad Holland, som er en nesten sammenhengende kjede av byer langs randen av det grønne midtområdet i provinsene Noord-Holland og Zuid-Holland. Her ligger de største byene (2022): Amsterdam (882 633), Rotterdam (655 468), Haag (553 417) og Utrecht (361 699). Andre store industrisentra er Eindhoven (238 326) i Noord-Brabant, Groningen (234 950) og Arnhem (163 888) i Gelderland.

Minoriteter

Sommerkarneval Rotterdam 2016

Særlig i storbyene bor det mange av antilliansk avstamning. Bildet er fra sommerkarnevalet i Rotterdam (2016), som er inspirert av karnevalet på øyer som Curaçao og Aruba.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Blant innbyggerne med utenlandsk opprinnelse finnes det mange fra Nederlands tidligere kolonier. En av disse gruppene er amboneserne, som har røtter i Ambon i Indonesia. De ville ikke godta at Achmed Sukarno oppløste den føderale strukturen i Indonesia, og flyktet til Nederland da koloniherredømmet opphørte. Ei annen større gruppe innvandrere har røtter i Surinam: Da dette landet ble selvstendig i 1975, var det mange som fryktet fattigdom og nød, og drog til Nederland. Ellers har Nederland mange innvandrere fra Tyrkia og Marokko.

Nord i Nederland, i provinsen Friesland (Fryslân), bor friserne, og disse måtte i tida etter andre verdenskrig kjempe for å få frisisk språk og kultur anerkjent.

Språk

Tospråklig skilt i Fryslân
I Fryslân (Friesland) har de fleste kommuner tospråklige navneskilt. Legg også merke til skiltet under, som ønsker velkommen på frisisk.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Offisielt språk er nederlandsk. I provinsen Friesland (Fryslân) er frisisk offisielt språk ved sida av nederlandsk.

I tillegg til det nederlandske standardspråket har språket en del dialekter. I provinsen Groningen er det opprinnelige frisiske språket blitt fortrengt av nedertysk, som i Nederland blir kalt saksisk eller nedersaksisk. Dette er også fra gammelt av talespråket i provinsene Drenthe og Overijssel, samt deler av Gelderland.

I Noord- og Zuid-Holland er dialekten hollandsk, bortsett fra i en del av Noord-Holland, der dialekten er ei blanding av frisisk og hollandsk. I den søndre delen av Zeeland (Zeelandsk Flandern) snakkes det flamsk dialekt, i Noord-Brabant brabantsk og i Limburg limburgsk.

Dialektforskjellene i nederlandsk kan være store, og ulike dialekter er ikke alltid gjensidig forståelige.

Største byer (2022)

By Innbyggere
Amsterdam 882 633
Rotterdam 655 468
Haag 553 417
Utrecht 361 699
Eindhoven 238 326

Provinser

Provins Hovedstad Areal1 (km2) Innbyggere (2022)
Groningen Groningen 2344 590 170
Friesland (Fryslân) Leeuwarden 3361 654 019
Drenthe Assen 2652 497 743
Noord-Nederland 8357 1 741 932
Overijssel Zwolle 3337 1 171 910
Flevoland Lelystad 1426 434 771
Gelderland Arnhem 4995 2 110 472
Oost-Nederland 9758 3 717 153
Utrecht Utrecht 1356 1 369 873
Noord-Holland Haarlem 2660 2 909 827
Zuid-Holland Haag 2860 3 753 944
Zeeland Middelburg 1792 386 767
West-Nederland 8668 8 420 411
Noord-Brabant 's-Hertogenbosch 4938 2 592 874
Limburg Maastricht 2167 1 118 302
Zuid-Nederland 7105 3 711 176

1) Landareal

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg