Millauviadukten

Millauviadukten ble påbegynt i 2001 og åpnet i 2004. Broen ble bygget som siste ledd i fullføring av motorveiforbindelsen A75 Paris–Béziers ved Middelhavskysten. og er tegnet av Norman Foster. Ved utforming og bygging av dette broprosjektet har broarkitekter og ingeniører flyttet viktige grenser for realisering av ekstreme byggverk.

Viadukten spenner over det brede dalføret for elven Tarn ved byen Millau, og knytter sammen motorveien som er ført frem over høydeplatåene på begge sider av dalføret. Viadukten forkorter veiforbindelsen til Sør-Frankrike og Spania med 60 til 100 kilometer, og maksimale stigninger er redusert til 3 prosent.

Millauviadukten er bygd som en multiskråstagsbro med seks midtspenn, hvert på 342 meter, og to endespenn på 204 meter. Brofundamentet består av landkar, og sju pilarer av betong som er tilpasset terrenget med høyder fra 77 meter til 245 meter.

Overbygningen er av stål og består av en kontinuerlig brobanebjelke som henger i skråstagkabler fra de 97 meter høye skråstagtårnene (også kalt pyloner eller master) som er montert på toppen av hver av betongpilarene. Millauviaduktens høyeste pilar med påmontert skråstagtårn rager opp i samlet høyde på 342 meter, og den bærer brobanebjelken med kjørebanen i 270 meters høyde over bunnen av dalføret.

Brobanebjelken er en ortotrop kassekonstruksjon, 32 meter bred i overkant og opptil 4,2 meter høy. Den er utformet optimalt aerodynamisk for å tåle vindhastigheter på opptil 205 kilometer i timen. Oversiden av brobanebjelken danner selve kjørebanen med fire felt, to i hver retning.

• Type: Skråstagbro
• Materiale: Stål, betong
• Total lengde: 2460 meter
• Lengste spenn (hovedspenn): 342 meter

• bro