Miguel de Unamuno

Miguel de Unamuno var en spansk filosof og forfatter av baskisk herkomst og regnes som en av de ledende skikkelser i «98-generasjonen». Han var professor og rektor ved universitetet i Salamanca.

Hans tenkning foregriper i visse henseender den senere eksistensfilosofien. Et grunnmotiv hos ham er den uforsonlige konflikten mellom menneskets irrasjonelle «hunger etter udødelighet» og fornuftens avvisning av troen på et evig liv. Dette dilemmaet ligger til grunn for to av hans mest representative filosofiske skrifter: Del sentimiento trágico de la vida en los hombres y en los pueblos (1913; norsk oversettelse Om den tragiske livsfølelse hos mennesker og folkeslag, 2001) og La agonía del cristianismo (fransk utgave 1925, spansk 1933).

Også som dikter er Unamuno preget av denne problematikken, som for eksempel i sine romaner Niebla (1914; norsk oversettelse Tåke, 1999), Abel Sánchez (1917), San Manuel Bueno, mártir (1931; norsk oversettelse Martyren, den gode San Manuel, 1986), i diktsyklusen El Cristo de Velázquez (1920) og i Vida de don Quijote y Sancho (1905, en løpende kommentar til Cervantes' roman).

Liksom «98-generasjonen»s øvrige forfattere var Unamuno lidenskapelig opptatt av Spanias åndelige problemer. I En torno al casticismo (1895) avviser han den falske og bakstreverske tradisjonalisme, samtidig som han fremhever de varige verdier i landets kulturelle arv.

Han har også etterlatt seg ypperlige reise- og landskapsskildringer fra Spania. Hans filosofiske og litterære hovedverker foreligger i tysk og engelsk oversettelse.