Malaysia består av den malaysiske delen av Malayahalvøya på det asiatiske fastlandet og Sarawak og Sabah på den nordlige delen av øya Borneo.
Malaysias geografi
Sabah. Landsby, bygd på pæler.
SCODE.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Malayahalvøya
Den malaysiske delen av Malayahalvøya domineres av en sentral kjerne av fjell, omgitt av smale og sumpige kystsletter, som i sør vider seg ut til et bølgende landskap.
Det sentrale fjellområdet består av sju–åtte parallelle kjeder med hovedretning nord–sør. Fjellkjedene består ofte av granitt med forekomster av tinnmalm, mens kalkstein fra jura–og krittperiodene ellers er vanligste bergart. Berggrunnen er gjerne dekket av tykke forvitringslag med tropiske gule og røde jordartstyper. Den midterste (hovedkjeden) Kerbaukjeden løper fra grensen mot Thailand i nord til delstaten Negeri Sembilan i sør. Høyeste punkt her er Gunong Korbu (2183 meter over havet). Øst for hovedkjeden løper Tahanfjellene fra Terengganuhøylandet gjennom Johor og videre ut på Singapore og øyene utenfor. Her ligger Tahan (2187 meter over havet), det høyeste fjellet på fastlandet.
De største lavlandsområdene er Kedahsletta i nord, Selangorsletta midt i landet, Johorområdet i sør, Pahangsletta i øst og Kelantansletta i nordøst. De tre største elvene, Pahang (436 kilometer lang), Perak (400 kilometer) og Kelantan (250 kilometer), springer ut i fjellkjeden Banjaran Besa, som danner det viktigste vannskillet på halvøya.
Sarawak og Sabah
Sarawak og Sabah på den malaysiske delen av øya Borneo er også meget fjellrike, med smale, sumpige kystsletter. Høylandsområdene ligger på vestskråningene av Kelingkang-, Kapuas- og Iranfjelleneh på Midt-Borneo.
Sabah er dominert av fjellkjeden Crocker Range, som løper nordøstover nesten parallelt med kysten og ender i det høye fjellmassivet Gunong Kinabalu på 4095 meter over havet. Dette er det høyeste fjellet mellom Himalaya og Ny-Guinea. Kinabalu park på 75 350 hektar ble i 2000 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Parken som har et bredt spekter av habitater, fra rik tropisk lavland og bakkeregnskog til tropisk fjellskog, subalpin skog og kratt i høyereliggende områder, er blitt utpekt som et senter for plantemangfold for Sørøst-Asia. Sarawaks høyeste topp er Gunong Murud på 2423 meter over havet. De største elvene er Kinabatangan (560 kilometer) i Sabah, og Rajang (563 kilometer) og Baram (400 kilometer) i Sarawak.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.