Lorentz Lossius

Opplysningene om Lossius’ bakgrunn er usikre. Han skal ha vært sønn av en prest i Göttingen. Antakelig lærte han om bergverk i Harz, kanskje i St. Andreasberg, der bergverksdriften stanset i 1624. Flere utvandret derfra til det nye sølvverket på Kongsberg.

Lossius ble schichtmester (regnskapsfører) ved sølvverket i 1631, og fra 1634 var han schichtmester ved Sandsvær kobberverk, som ble drevet sammen med sølvverket.

Lossius flyttet i 1635 til det nye kobberverket i Kvikne i Østerdalen og giftet seg med Kirsten Bruse, datter av sogneprest Anders Olsen Bruse på Tynset. I 1635 ble han tilsatt som schichtmester ved Kvikne kobberverk. Han sluttet i denne stillingen i 1642 etter noen uregelmessigheter.

Lossius og en annen bergmann skjerpet etter malm i fjellene i Røros-traktene da han via sin svigerfar fikk høre om en kobberforekomst ved Rauhammaren. Den fant de to bergmennene i 1644, og samme år fikk Lossius mutingsrett (undersøkelsesrett) på forekomsten. I regi av Lossius, svigerfaren og en annen prest ble det satt i gang prøvedrift, men malmen var fattig. Dette året regnes som starten på Rørosverket.

Omstendighetene omkring det etterfølgende funnet av den store kobberforekomsten som ble Storwartz gruve, er noe usikre. Antakelig var det bonden og jegeren Hans Olsen Åsen som først fant noen steiner med rik kobbermalm og viste dem til Lossius, som siden sporet opp malmforekomsten i fjellet Storvola. Rettigheter ble i 1645 utstedt til de to prestene, som sammen med Lossius ble deleiere i det nye selskapet. Smeltehytte ble bygd, og lovende prøvedrift kom i gang i 1646.

Samme år ble imidlertid det nye selskapet kuppet av Joachim Jürgens (senere Irgens) fra Holstein, som var kammertjener hos kong Christian 4. og hadde sterk innflytelse ved hoffet. Han sikret seg omfattende privilegier fra kongen og utmanøvrerte grunnleggerne på Røros, slik at han selv ble sittende som hovedeier. Lossius ble direktør for kobberverket, men han kom snart i konflikt med Irgens og ble avsatt i 1651. Lossius dro da tilbake til familien på gården Vollan i Kvikne og døde der i 1654.

Lorentz Lossius var den fagkyndige bergmannen som lyktes med å gjøre et fantastisk malmfunn, en drøm som sjelden har gått i oppfyllelse for de utallige som gjennom tidene har skjerpet etter malm. Men lykken ved malmfunnet ble ikke varig. Sterkere krefter med penger og forbindelser til maktens sentrum avgjorde hvem som skulle få utnytte et av norgeshistoriens mest legendariske malmfunn.

• bergverksdrift
• bergverksdrift i Norge
• Lossius
• muting
• norsk bergindustrihistorie
• Røros Kobberverk

• Berg, Ivar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 6, 2003
• Brandt, Wilhelmine (1863): Stamtavle over Familjerne Lossius og Brandt, med flere i samme indgiftede Slægter, Bergen
• Johnsen, Oscar Albert: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 8, 1938
• Nissen, Gunnar Brun (1976): Røros kobberverk 1644–1974, Trondheim
• Støren, Ragnvald: Verzeichnis der Deutschen Bergleute in Norwegen 1519–1711, manuskript i Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg
• Støren, Ragnvald: Kvikne kobberverks historie, manuskript i Universitetsbiblioteket Oslo og Riksarkivet
• Øisang, Ole (1942): «Røros kobberverks historie», i Røros-boka, bind 2, Røros