Leopold 3.

Innenrikspolitisk arbeidet Leopold for en forsoning mellom flamlendere og valloner. Etter den tyske innmarsj i Rhinland i 1936 oppgav han farens alliansepolitikk med vestmaktene og ville prøve å oppnå vennskapelig forhold til samtlige stormakter. Etter utbruddet av andre verdenskrig i 1939 prøvde han sammen med dronning Wilhelmina av Nederland å megle. Leopold overtok ledelsen av den belgiske krigsmakten i mai 1940, men kapitulerte betingelsesløst for Tyskland 28. mai. Han ble internert av tyskerne og befridd av amerikanske tropper i 1945.

Etter krigen kritiserte regjeringen hans kapitulasjon og motsatte seg hans tilbakekomst, og venstreopposisjonen krevde hans abdikasjon. Etter en folkeavstemning i mars 1950 fikk han vende tilbake, men opposisjonspartiene med sosialistene i spissen nektet å godkjenne ham som konge. Etter omfattende streiker og demonstrasjoner overdrog kong Leopold sin myndighet til sønnen Baudouin, og reiste selv til Frankrike. I juli 1951 abdiserte Leopold formelt fra den belgiske trone. Han flyttet senere tilbake til Belgia.

Leopold giftet seg i 1926 med prinsesse Astrid av Sverige (1905–1935) og fikk tre barn: Joséphine-Charlotte (senere storhertuginne av Luxembourg), Baudouin (konge 1951–1993) og Albert (konge fra 1993). I 1941 ble Leopold gift med Mary Liliane Baels (Liliane) og fikk tre barn med henne.

• statsoverhoder i Belgia
• Belgias historie