Kurdisk musikk

Kurdisk musikk er musikk knyttet til folkegruppen kurdere. Vokale former dominerer den tradisjonelle musikkulturen, stort sett med kurdisk tekst. Kurdisk musikk har mange former og er en viktig kulturell identitetsmarkør for folket, som ikke har en egen nasjonalstat.

Sangskalder har tradisjonelt høy status og er kjent for å opptre for klanledere, mens instrumentalutøvere med musikk som levebrød har lavere anseelse. Sangstilen har en kraftig og uttrykksfull karakter, og det finnes et stort repertoar av kjærlighetssanger, ballader, innhøstingsviser, arbeidssanger, bryllupssanger og klagesanger.

Vokalmusikken har ofte en trinnvis fallende melodi, med omfang opptil noe over en oktav. Dansevisene er gjerne strofiske og utføres ofte som vekselsang av to sangere eller grupper, slik at det oppstår overlapping med enkel tostemmighet. Liturgiske sanger på arameisk lever blant kristne kurdere, mens de fleste muslimske kurdere har religiøse sanger knyttet til sunnitradisjonen.

Dans er utbredt, til både sang og instrumentalmusikk. De viktigste instrumentene er tanbur (to- eller trestrenget langhalset lutt), zurna (en type skalmeie) og dola eller dawul (sylindrisk tofelltromme).

Fra 1920-tallet ble en del kurdisk musikk innspilt og utgitt i Irak, men under Saddam Husseins styre (1979–2003) var det forbud mot kurdisk musikk. Også i Tyrkia var kurdisk musikk forbudt i perioden 1982–1991.