Karl Vennberg

Karl Vennberg var en svensk forfatter og kritiker og kulturredaktør i Aftonbladet i perioden 1957–75. Ved siden av Erik Lindegren var Vennberg den betydeligste av de svenske «fyrtiotalisterna». Han fikk Nordisk råds litteraturpris i 1972.

Vennbergs lyrikk pendler mellom tro og tvil. Han oversatte tidlig T. S. Eliot og Franz Kafka, og mottok sterke inntrykk fra dem. Debutsamlingen Hymn och hunger (1937) bærer preg av det kristne, puritanske oppvekstmiljøet, men med Halmfackla (1944) og Tideräkning (1945) fant han sin egen analytiske, poetiske stil med mangetydige symboler og ironiske retoriske grep. I lærediktets konverserende form presenterte Vennberg sin tvil overfor alle dogmer, sin mistro til ethvert engasjement og enhver idealistisk overbevisning.

Samlingen Fiskefärd (1949) innvarsler en ny tone, og i 1950-årene kom en rekke diktsamlinger der resignasjon og bitterhet er fremherskende. Han forlater samfunnsproblemene i Gatukorsning (1952), Synfält (1954) og Vid det röda trädet (1955). Samlingen Tillskrift (1960) gir en syntese av personlige og eksistensielle problemer. Vennberg fikk et nytt gjennombrudd med Sju ord på tunnelbanan (1971), Vägen til Spånga Folkan (1976), Visa solen ditt ansikte (1978) og Från ö till ö (1979). Religiøse og erotiske motiver står i sentrum i Bilder I–XXVI (1981), Dikter kring noll (1983) og Längtan till Egypten (1987). Han stod for viktige innlegg i den litterære og kulturkritiske debatt i Sverige. Som medarbeider i Bibelkommissionen påvirket Vennberg språket i den nye svenske bibeloversettelsen.