John Wayne

Han vokste opp i Palmdale og Glendale i California. Wayne spilte småroller fra 1927, og fikk sin første hovedrolle i westernfilmen The Big Trail (1930). Etter å ha medvirket i et 80-talls middelmådige westerns fikk han det store gjennombruddet i rollen som Ringo Kid i John Fords Stagecoach (Siste vogn til Lordsburg, 1939).

Det var i Fords filmer at han kom til å gjøre noen av sine beste roller, som sjømannen i The Long Voyage Home (Den lange reisen hjem, 1940), torpedobåtkapteinen i They Were Expendable (1945), offiserstyper i «kavaleritrilogien» Fort Apache (1948), She Wore a Yellow Ribbon (Storm over prærien, 1949) og Rio Grande (1950), den hjemvendte bokseren i The Quiet Man (Den tause mann, 1952), indianerhateren i The Searchers (På sporet, 1956) og den ukjente helten i The Man Who Shot Liberty Valance (Mannen som skjøt Liberty Valance, 1962).

Han gjorde også typiske roller i Howard Hawks' Red River (1948), Rio Bravo (1959) og Hatari! (1962), og i krigsfilmer som Edward Dmytryks Back to Bataan (1945) og Allan Dwans Sands of Iwo Jima (Iwo Jima, 1949; Oscar-nominasjon).

Fra 1950-årene var han kjent som politisk konservativ. Han regidebuterte med den patriotiske The Alamo (1960; også produsent), en dramatisering av hendelser under krigen for Texas' frigjøring fra Mexico, hvor han selv spilte hovedrollen som Davy Crockett. The Apartment (Ungkarsleiligheten, 1960) skaffet ham en Oscar-nominasjon som produsent. The Green Berets (1968; også medregissør) var laget som en støtteerklæring til USAs krigføring i Vietnam. Han vant priser for rollen som marshall i Henry Hathaways True Grit (Jente med mannsmot, 1969), og spilte en døende revolvermann The Shootist (1976), som ble hans siste film.

John Wayne ble hedret med Golden Globes Henrietta-pris (1953) og siden Cecil B. DeMille ærespris (1966) for sin innsats for amerikansk film.

• film i USA
• Hollywood
• westernfilm