Han hadde allerede gjort spede forsøk på begynne å skrive ei bok på finsk uten å lykkes, da han traff den danske folkelivsforskeren Emilie Demant (senere Demant-Hatt) på ei togreise i Nord-Sverige i 1904. Turi og Demant fant ut at de kunne hjelpe hverandre. Han kunne gi henne innpass hos samiske familier slik at hun kunne følge reindriftssamenes liv gjennom et helt år, og hun kunne hjelpe Turi med å skrive boka han hadde drømt om. Historien sier at Turi og Demant buret seg inne i ei lita hytte ved bredden av Torneträsk i 6–8 uker høsten 1908, og i løpet av disse ukene fullførte Turi hele boka, en form for essaysamling der han beskriver samenes tradisjoner, kultur, samfunnsliv og mye annet. Denne gangen skrev han på samisk. Johan Turi og Emilie Demant-Hatt beholdt kontakten ved brevskriving gjennom over 20 år.
Boka fikk tittelen Muitalus sámiid birra og ble publisert i 1910 i København i en parallellutgave på nordsamisk og dansk. Dette var historiens første bok skrevet på samisk av en same. Boka ble en sensasjon da den kom ut. Allerede samme år kom 2. opplag ut, og året etter kom 3. opplag. Boka er en av de samiske bøkene som er oversatt til flest språk. Først i 2011 kom boka på norsk for første gang med tittelen Min bok om samene.
Muitalus sámiid springer ut fra den samiske fortellertradisjonen. Originalmanuset har ingen tegnsetting, store bokstaver eller markering av hvor en setning ender og en ny begynner. Teksten er som en tankestrøm, der en hovedfortelling starter, tar omveier om noen sidefortellinger, sammen med joiker og eventyr, for så å vende tilbake til hovedfortellingen.
Turi var vitne til hvilke negative konsekvenser den svenske stats assimileringspolitikk hadde overfor det samiske folket. Dette skildres allegorisk i den siste delen av boka, med overskrifta: «Fortelling om Samelands ukjente dyr». Turi er beskrevet som den første samiske forskeren. Han kommer med utfyllende og detaljerte etnografiske skildringer, ført i pennen av en meget dyktig forteller.
Emilie Demat renskrev teksten og redigerte den for den første utgaven. I den seneste utgaven fra 2010 er rekkefølgen i teksten slik den var i Turis opprinnelige tekst lagt til grunn. Boka er sjangeroverskridende. Et historisk essay og samisk life writing, som skildrer individet i samspill med fellesskapet. Boka er en dekoloniseringsbok der forfatteren løfter og styrker den samiske kollektive forståelsen. Det legges vekt på balanse mellom menneske, natur og åndelighet.
Johan Turi laget egne tegninger. De er også publisert i den seneste utgaven av boka. I utgaven fra 2010 er det i tillegg tatt med flere av Turis bilder som aldri før har vært publisert. De første tegningene var ment som illustrasjoner til boka. Senere laget han også mer ekspresjonistiske bilder. Bildene forteller en egen fortelling, ved siden av teksten. Turi var en multikunstner, en av de første i en etter hvert lang rekke samiske forfattere som behersket mer enn en kunstform.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.