Hurdal kirke

På slutten av 1200-tallet ble det reist en stavkirke i Hurdal. Denne kirken er første gang nevnt i Røde bok fra rundt 1400. Etter reformasjonen ble Hurdal anneks under Eidsvoll hovedkirke.

Stavkirken var en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti. Kirken var orientert med koret mot øst. På 1600-tallet gjennomgikk den flere store ombygginger, og stavkirken ble ledd for ledd erstattet med nye deler som ga kirken et annet utseende.

I 1652 ble det bygd et nytt kor med vegger av stavverk. Valget av konstruksjonen i det nye koret hadde trolig sammenheng med det stavbygde skipet. Valget gjenspeiler også en overgangstid. Selv om de fleste nye kirkebyggene ble laftet, var man på ingen måte fremmed for å gripe tilbake til stavverk når det var grunn til det.

I 1681 ble stavkirkens skip erstattet med et bredere skip av laftet tømmer. Det nye skipet fikk samme lengde som tidligere, men bredden ble fordoblet. I en besiktigelse fra 1684 heter det at «Samme Kirche er bygt saa bred du, At den Nu er Formerit til En Korsz Kirche».

Det skjedde også atskillige endringer senere. Kirken fikk enda et nytt skip, mens det tidligere skipet ble kor. På kortaket står takrytteren tilbake. Ved østenden av koret er det senere kommet et sakristi, og foran er det satt opp et våpenhus. Det som står igjen av det tidligere skipet, forsvarer likevel en datering av kirken til 1600-tallet.

Av en besiktigelse fra 1683 går det fram at de laftede veggene i skipet var 33 omfar, om lag seks meter høye. Også gavlene i det eksisterende koret er laftet helt opp. Veggene ble planhogd både innvendig og utvendig. Innvendig fikk de malte dekorasjoner med ranker og stiliserte brystninger. Utvendig ser deler av bygningen ut til å ha blitt kledd med planker fra skipet i stavkirken. De fire tømmermennene som sto for arbeidet, ble betalt for «samme Kirche at optømre, sambtind og udvendig at bielchhugge, Item for de Klede den søndre weg, med de gamble plancher saa wit deraf kunde nøttis». I 1684 synes også gavlene og resten av veggene å ha blitt bordkledd. I 1699 fikk kirken nytt panel som ble tjærebredt.

Både skipet og koret hadde vinduer av blyglass. Da det nye skipet ble reist i 1681, ble det innkjøpt seks nye vinduer i Christiania. I en beskrivelse fra 1783 heter det at det i skipet var «paa søndre siide tuende vinduer, hver af 3^de Rammer i Blye; gammeldags med smaae Ruder, og hele, og indvendig med stærke Jernstænger, langs og tvers forsynet». Også i koret var det to vinduer.

Den opprinnelige fundamenteringen under både koret og skipet var mangelfull. I 1684 ble koret jekket opp to alen. I 1699 hadde man «Opvejet Kirchen oc sat grund Muur under del over alt ungeferlig 3 alen udj Jorden». Gulvet i skipet og koret var av planker som var festet til gulvbjelker. Det stavbygde koret manglet trolig himling, men skipet hadde flat himling av høvlede og pløyde bord som var festet til takbjelkene.

I koret var saltaket understøttet av sperrebind. Saltaket i skipet er understøttet av åser festet inn i gavlene. Takene var tekket med bord og tjærebredde spon. På taket av skipet var det takrytter med kirkeklokker. Takrytteren omtales i 1675, da det hang «2 Smaa Klocker I Taarned eller Klockestoelen». Også etter at det nye skipet sto ferdig, forble takrytteren på sin opprinnelige plass og gir kirkens eksteriør et noe uvanlig utseende.

Fra den tidligere stavkirken er en romansk døpefont og et krusifiks fra 1300-tallet bevart. Fra middelalderkirken stammer blant annet et krusifiks og en romansk døpefont. Det er uvisst hvordan alteret i stavkirken så ut. I en inventaroversikt fra 1675 inngår en alterduk «Af fiint Hiemmevefet læret, med brunt Silche udsyet». Til en oversikt fra 1783 hører et alterklede «Af Grønt Tafft, med Guule Snorer og af Guld Galluner paasydt J.l.M.G. 1692».

I kirken er det fremdeles en disk fra andre halvdel av 1600-tallet, et arbeid av en sølvsmed i Christiania. Med i oversikten fra 1675 er «1 Syed Silche lerrits Tørklæde at legge ofwer Kalch og Disch». På alteret har det stått lysestaker. I 1675 var det også «1 par af Meszing Udgrafwen liusze Stager til telge lius».

Den bevarte altertavlen er fra 1676. Den er i tre etasjer, med figurer og arkitekturelementer og rikt utformede vinger. Billedprogrammet følger det vanlige mønsteret, med en malt framstilling av nattverden nederst, over den et bilde av korsfestelsen og et bilde av den oppstandne Kristus på toppen.

I 1675 hadde kirken en messehagel «Af Stachet Grøn Plødts med 1 Sølf og Guld Galun til Kaars og om Kandtene». Tekstilene kan ha vært oppbevart i koret. Fra samme år er det opplysning om «1 gammel Half Kiste at legge Kierchens Ornementer I».

I tillegg til de vanlige elementene i koret kan også middelalderkrusifikset fra begynnelsen av 1300-tallet ha vært plassert der på 1600-tallet.

Mellom skipet og koret har det trolig vært et korskille med vegger av dreide spiler. Den eksisterende prekestolen fra 1684 i det sørøstre hjørnet av skipet er mangekantet, med arkitekturdekorasjoner på sidefeltene. Over stolen er det festet en rikt utskåret lydhimmel fra samme tid. Opprinnelig sto prekestolen umalt. Først i 1686 ble den «stafferet». I 1760 var det en lysarm med messingpipe som synes å ha stått ved prekestolen.

Benkene i skipet hadde sannsynligvis dører og dekorerte gavler. Midt i himlingen over skipet har det hengt en lysekrone. I 1783 heter det at det «Under Taget og ved Choret er en liden lyse Krone af Træ som har 2de hele og en brøstfældig Arm».

Døpefonten er av stein og er datert til 1150–1200. I kirken er det også et dåpsfat av tinn av 1600-tallstype. I 1676 ble det laget et dåpshus med «traleverk omkring», trolig i vestenden av skipet.

I 1706 ble det bygd et sakristi på nordsiden av koret. Omkring 1775 fikk kirken en ny takrytter. På 1700-tallet kan det også ha blitt satt opp et tilbygg ved vestenden av skipet.

Det eksisterende skipet er et tilbygg fra år 1800. Det tidligere skipet ble kor, mens koret i stavkirken ble omgjort til sakristi. Også takrytteren synes å ha blitt noe ombygd. I 1871 fikk kirken et nytt våpenhus foran den vestre enden av skipet og sakristi ved den østre enden av koret. Utvendig ble veggene kledd med faspanel, og takene fikk store utstikk med detaljer i sveitserstil. Samtidig la man stående faspanel på veggene i kirkerommet og endret vindusåpningene noe. I skipet ble det satt inn nye benker. Altertavlen og prekestolen fra 1600-tallet ble dessuten tatt ut og erstattet med nye. Skrukkeli kapell fikk den gamle prekestolen.

I 1943 ble det satt fram forslag til restaurering av Hurdal kirke, men gjennomføringen skjedde ikke før i perioden 1952–1957. Man bygde da et nytt våpenhus foran vestenden av skipet og et nytt sakristi ved østenden av koret. I koret ble panelet på veggene fjernet, og de opprinnelige vindusåpningene tatt fram. Finn Krafft restaurerte de malte dekorasjonene på tømmerveggene.

Den gamle altertavlen og prekestolen ble ført tilbake som en del av restaureringen, og kirken fikk nytt orgel. Det ble dessuten satt inn nye benker i skipet, og korskillet fikk stikkbuet overdekning. I tillegg kom det nytt spir på takrytteren. I 1970 var også middelalderkrusifikset ferdig restaurert.

Slik kirken står i dag, er det lite tilbake av det opprinnelige kirkerommet. Det tidligere skipet hadde benker på hver side av midtgangen og prekestolen i det sørøstre hjørnet, mens den store altertavlen var plassert i koret. Blyglassvinduene ga dessuten et langt mer dempet lys enn i dag.

• kirke
• Hurdal
• Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814