Hjartdal kirke

Professor Johan Meyer pekte i sin tid på at de mer framtredende telemarkssnekkerne forutsatte at innredningsarbeidene skulle bli stående umalte. Vekten ble på denne måten lagt på materialenes kvalitet, og snekkerarbeidets og treskjæringens nitide utførelse.

Men kirkerommet skjuler også mye av sin historie, for også denne kirken ble endret i 1888, bare 14 år etter at sognet overtok eierskapet. Alterveggen ble revet, og en nygotisk altertavle ble satt inn i det fordypede koret. Korgulvet ble hevet, benker og gallerier ble kastet ut. Nye og luftigere benker ble satt inn, og nye adskilte gallerier ble lagt inn i hver korsarm, høyere enn de opprinnelige. Vinduene fikk spisse, nygotiske overstykker.

I 1940–1941 ledet arkitekt Wilhelm Swensen et arbeid med å restaurere kirken. Han tok utgangspunkt i de tre andre rønjomkirkene, og kombinerte dette med alt han kunne finne av spor etter det gamle interiøret.

Den gamle himlingen kom til syne over 1800-tallshimIingen. Prekestolen og en rekke dekorelementer var tatt vare på. Han fant også et kapitel og noen andre spor etter det gamle interiøret. Benkene var dessverre gått helt tapt, men Swensen kopierte de i Tuddal kirke, som Høgkasin også hadde laget. Veggene ble rengjort for maling, og nye deler ble beiset slik at de skulle få en overflate mest mulig lik de gamle.

Ser vi disse fire kirkene under ett, og forutsetter at Swensens rekonstruksjon er korrekt, har ikke minst alterveggens detaljering gitt økt spillerom for en individuell utvikling. Den manglende spesialiseringen i de små bygdesamfunnene krevde at en håndverker mestret flere disipliner. Som Rønjom, hadde Høgkasin flere talenter. I dette interiøret kommer særlig treskjæreren og finsnekkeren fram. Alterveggen har langt flere utskårne felter enn Rauland og de andre kirkene. Den manglende bemalingen kompenseres av det stillferdige skyggespillet og utnyttelsen av trevirket. De klassiske forbildene er fremdeles synlige, men er godt balansert av bygdekunstnerens frodige planteornamentikk.

100 år tidligere var det kun donatorenes navn som var synlig i kirkerommet, men nå markerer også kunstneren og håndverkeren stolt hvem de er. Ved prekestolen står derfor følgende: «Dette Tempel er bekostet av Johannes Halvor Uvos og opført af Halvor Ols Høgkasin Aar 1809».