Da han kom tilbake til Bodø i 1973, hadde han i prinsippet tenkt å legge opp, men Bodø/Glimt, som spilte i 2. divisjon, slet i serien, så etter en kort tid i tenkeboksen, brettet han opp ermene og tok et tak for klubben. Med Berg på laget seilte Glimt oppover tabellen og endte til slutt på andreplass bak Mjølner.
Sesongen etter, i 1974, vendte også spissene Terje Mørkved og Arne Hanssen tilbake fra Rosenborg, og med Berg som primus motor på midtbanen, fikk Bodø/Glimt et slagkraftig lag, som både vant 2. divisjon i 1974 og 1975, men, som i motsetning til vinnerne av de to 2.-divisjonene sør i landet, måtte spille kvalifisering mot toerne i sør for å plass i landets øverste divisjon, 1. divisjon. Mot alle odds tapte de begge kvalifiseringene, selv om de hadde gått ubeseiret gjennom serien. Fotballforbundet har i ettertid kalt dette et «dypt urimelig seriesystem». Ikke minst viste dette seg i Glimts prestasjoner i cupen. Laget nådde semifinalen i 1974 og vant cupfinalen i 1975, noe som gjorde Bergs heltestatus i hjembyen enda større, og han fikk tilnavnet «Kong Dutte», for øvrig etter forslag fra Dagbladet. Selv om Glimt befant seg i 2. divisjon, ble han etter sesongen kåret til årets spiller av spillerne i Norges to øverste divisjoner.
Med Berg som drivkraft klarte Bodø/Glimt endelig å rykke opp til den øverste norske serien, 1. divisjon, i 1976, og i 1977 tok laget sølv i serien bak Lillestrøm. De samme to lagene møttes også i cupfinalen, der Lillestrøm vant 1–0. Berg spilte i noen sesonger til, og til tross for at laget havnet et stykke ned på tabellen, ble han kåret til årets spiller av VG i 1979, som den eldste gjennom tidene.
Våren etter, 1980-sesongen, forsøkte han seg i noen kamper, men laget rykket ned, og i 1981 la han fotballskoene på hylla for godt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.