Grønland har en befolkning på 55 984 (2015), hvorav 88,3 prosent er grønlendere, som er beslektet med inuit-folkene i Canada. Resten er helt overveiende dansker som, når det gjelder flertallet, bare bor på Grønland noen år, og bare et mindretall er annen- eller tredjegenerasjons innvandrere. Innvandrerne har fortrinnsvis vært menn, og dansk-grønlandske ekteskap har vært ganske alminnelige. Siden 1990-årene har antallet dansker på Grønland vært synkende. Samtidig stiger antallet grønlendere bosatt i Danmark, og i 2011 var det omkring 14 700.
Tidligere var både fødsels- og dødshyppigheten høy, men en stor innsats for folkehelsen, blant annet bekjempelse av tuberkulose, førte fra 1950-årene til lavere dødelighet, og siden har også fødselshyppigheten sunket. Begge tall ligger nå litt høyere enn i de nordiske landene.
Middellevetiden, henholdsvis 69 og 63 år for kvinner og menn, er 10–12 år lavere enn i Norge. Bakgrunnen er blant annet et betydelig alkoholmisbruk, en effekt av samfunnets hurtige modernisering. Både i byer og bygder er ulykker og selvmord hyppige, og mange barn er utsatt for omsorgssvikt.
Grønlenderne kan oppdeles i tre helt forskjellige grupper. Den største gruppen er vestgrønlendere i Åbentvandområdet; østgrønlenderne utgjør 6–7 prosent, mens polarinuitene i Thuledistriktet i nord (Avanersuaq kommune) teller kun 600 personer. De tre gruppene har tradisjonelt levd stort sett uten kontakt med hverandre, og de tre dialektene av grønlandsk er innbyrdes knapt forståelige. Med innføringen av hjemmestyret i 1979 har den nasjonale bevisstheten i Grønland blitt styrket, samtidig som forholdet mellom grønlendere og dansker har blitt mindre spent.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.