Gomel

Gomel er et viktig industrielt senter, har en elvehavn og er et jernbaneknutepunkt. Byens største industribedrift er Gomselmash, som er en stor produsent av landbruksmaskiner. Bedriftens skurtreskere eksporteres til en rekke land. Næringslivet inkluderer for øvrig blant annet treforedlingsindustri, fremstilling av næringsmidler, superfosfat, metallvarer og tekstiler.

Gomel er en kulturby med flere museer. Palasset Rumyantsev-Paskevich, som ble bygd i 1777, er et av de mest besøkte museer i Belarus og et viktig historisk og kulturelt senter. Palasset har noen av de rikeste kunstsamlinger i landet, herunder håndskrevne bøker. Det rommer også minnesaler om kjente personer som er født i Belarus, herunder Andrej Andrejevitsj Gromyko, som var Sovjetunionens utenriksminister fra 1957 til 1985. St. Peter og Paul katedralen ble bygd i klassisistisk stil som et tempel i perioden fra 1809 til 1819, men fikk status som katedral i 1907.

I byen er det fire universiteter. Det første universitetet som ble åpnet i 1929, og har 12 fakulteter. Et universitet for transport ble åpnet i 1953, et teknisk universitet i 1968 og et medisinsk universitet i 1990.

Gomel er første gang nevnt i 1142. Byen var en del av Litauen i perioden fra 1319 til 1569, da Lublin-unionen mellom Polen og Litauen ble etablert. Etter Polens første deling mellom Preussen, Russland og Østerrike i 1772, ble byen russisk.

I 1939 var det 40 000 jøder i Gomel, hvilket utgjorde 29 prosent av byens befolkning. Før Tyskland okkuperte Gomel 19. august 1941 hadde mange av byens jøder flyktet. De gjenværende jødene ble massakrert av tyske soldater. Gomel ble frigjort 26. november 1943. Da var 80 prosent av byen ødelagt. Etter andre verdenskrig returnerte mange jøder til Gomel, hvor det i 1979 bodde 26 416 jøder. De fleste emigrerte i 1980- og 1990-årene. I 1999 var antall jøder i byen redusert til 2029.

• Belarus
• Belarus' geografi
• Andre verdenskrig