Gabriel Gustafson

Gustafson begynte å studere arkeologi i Uppsala i 1871, avla lisensiateksamen i 1889 og ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1907. Fra 1881 var han amanuensis ved Uppsala universitet og utførte i årene 1875–1889 sesongvise feltundersøkelser i Bohuslän, Halland og på Gotland.

I 1889 ble han ansatt som konservator ved Bergens Museum med store oppgaver ved den arkeologiske og kulturhistoriske samlingen. Blant annet gjennomførte han flere større utgravninger i Jærbygdene. Etter at Oluf Rygh døde i 1899, ble Gustafson i 1900 utnevnt til professor ved universitetet i Kristiania (UiO) og bestyrer av Universitetets oldsaksamling. Her fikk han den store oppgaven å flytte de store samlingene fra de gamle universitetsbygningene til det nybygde Historisk museum på Tullinløkka. Dette utførte Gustafson på en utmerket måte, og samlingene ble åpnet i oktober 1904.

Gustafson la den institusjonelle og organisatoriske grunnen for en nasjonal arkeologi i Norge, og hans betydning for norsk arkeologi som fødselshjelper for kulturminneloven kan knapt overvurderes. Også hans arbeid med Osebergfunnet skaffet ham varig ry og ble belønnet med utnevnelse til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1911. Til tross for dette tyder etterlatte brev på at han ikke følte seg virkelig hjemme i Norge, men ønsket seg tilbake til Sverige. Han følte mange av oppgavene tunge, og brevene fra den siste tiden – da han var tynget ned av sykdom – vitner om en viss bitterhet og resignasjon.

Som vitenskapsmann etterlot ikke Gustafson seg mye i skrevet form. I artikkelen Den norske oldforskning: et tilbakeblik og et fremtidsprogram sammenfattet han norsk arkeologis historie, dels i et internasjonalt perspektiv. Fremfor alt dro han opp linjene for fremtiden ved å tegne en storslått visjon. Her finnes også den argumentasjon som ble sentral da lov om fredning og bevaring av kulturminner skulle utformes. Hans eneste større arbeid, Norges Oldtid, som utkom i 1906, var den første samlede oversikt over norsk arkeologi. Den bærer i noen grad preg av det som for Gustafson selv var det avskyeligste av alt, hastverk.

• gravhaug
• kulturminner
• Osebergfunnet
• vikingtiden

• Brøgger, Anton Wilhelm: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 5, 1931
• Hagen, Anders: Oseberg – vår nasjonalskatt. Vikingtog og vikingtid,1977
• Hagen, Anders: Gåten om kong Raknes grav. Hovedtrekk i norsk arkeologi,1997
• Hougen, Bjørn: Gabriel Gustafson. Et 50-årsminne, i Viking, bind 29, 1965
• Solberg, Bergljot: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
• Welinder, Stig: «Gabriel Gustafson i Norge», i Viking, bind 61, 1998, s. 7–35