Første bruker på Fuglesteg som er registrert i bygdeboka er Kristoffer Halvorsen Steig, som oppgis å ha vært bosatt på Fuglesteg fra 1648. Det var sannsynligvis først og fremst overbefolkning som opprinnelig tvang ham og andre i Fortun til å rydde slike utilgjengelige plasser, men når de først flyttet opp, viste det seg at verdien av utmarka gjorde at de klarte seg bedre her enn mange gjorde på gårder nede i flatbygda. Folkene på Fuglesteg utnyttet de slåtteteigene som fantes spredt vidt omkring i terrenget og bar så mye høy som mulig til løa i løpet av sommeren. På det meste klarte folket på Fuglesteg å skaffe fôr til 4–5 kyr, sau- og geiteflokker samt en hest. Fjellbeitene ble selvfølgelig også utnyttet, og gårdene hadde seter i Berdalen. Det er frodig oppe på fjellhylla, men jordene er bratte og små.
Plassen bød også på andre utfordringer: Det fortelles om vindkast som tok mesteparten av taket i én jafs, og ras som tok med seg kverna. Det fortelles også om stormer som tvang folkene til å holde seg innendørs i flere dager. Foreldrene måtte også tjore fast de minste barna for at de ikke skulle kravle utfor stupene, og det fortelles også om engstelige foreldre som sendte barna av gårde til skolen vinterstid i mørke og med brodder på beina i bratt og glatt fjellterreng. Livet på Fuglesteg var tidvis svært hardt, men de hadde i hvert fall mat på bordet og klær på kroppen, noe som ikke alltid var noen selvfølge i førkrigstidens Norge.
De siste familiene som holdt til på gården hadde syv og åtte barn, og disse har fortalt om en svært spesiell, men rik oppvekst, hvor barna raskt ble svært fjellvante. Derfor har det også kommet mange fjellfolk og -førere fra disse gårdene. Den siste som drev gård her oppe, Johan Fuglesteg, flyttet i 1968.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.