Fritz Lang

Han begynte sin filmkarriere som manusforfatter og regidebuterte i 1919. Die Spinnen (1919, to deler) ble en kommersiell suksess, mens i Der müde Tod (1921) kom en personlig preget fatalisme til uttrykk. Med mesterverket Dr. Mabuse, Der Spieler (1922), en beretning om en svindler og storforbryter i tiden etter første verdenskrig, basert på Norbert Jacques' romankarakter, etablerte Lang seg for alvor som en av den tyske stumfilmens ledende regissører.

I Die Nibelungen (1924) anvendte han tysk sagnstoff til å fortelle et storslått eventyr om helten Siegfried, atletisk gestaltet av Paul Richter. I en helt annen stil var Metropolis (1927), som skildrer et fremtidig samfunn preget av klasseskiller og maskinvelde. Med Spione (Spioner, 1928) skapte han en visjon av kriminelt anarki. Langs fremste manusforfatter i disse årene var Thea von Harbou, og de var også en tid gift med hverandre.

Langs første lydfilm, M (1931), med Peter Lorre som barnemorder, ble et nytt høydepunkt i hans karriere, med morderens psykologi og storbyen Berlins krisepregede virkelighet fint balansert opp mot hverandre. Dr. Mabuses testament (1933), med en stormannsgal Mabuse som styrer et forbryterimperium fra galehuset, kunne sees som et portrett av Adolf Hitler. Nazistene forbød filmen hjemme, men distribuerte den i utlandet.

Lang takket nei til en ledende posisjon i nazistenes filmindustri og reiste via Paris til Hollywood. Etter en treg start fikk han slippe til med den realistiske Fury (Jeg er uskyldig, 1936), typisk nok henlagt til en by som er i hendene på kriminelle, og You Only Live Once (1937), et skjebnedrama om en mann som forsøker å frigjøre seg fra sin kriminelle fortid. Lang kom fort på kant med Hollywood, og resten av hans amerikanske karriere foregikk hos stadig skiftende produsenter.

Han laget to virkningsfulle westerns, The Return of Frank James (1940) og Western Union (1941), og en ditto thriller, Man Hunt (1941), om en mann som jages av Gestapo. Krigen var også tema i Hangmen Also Die (Redselsdager i Praha, 1943), etter manus av Bertolt Brecht. Både The Woman in the Window (Kvinnen i vinduet, 1944) og Scarlet Street (1945), en nyinnspilling av Jean Renoirs La Chienne (1931), hadde gode rolleprestasjoner av Joan Bennett og Edward G. Robinson og skildret kjærlighet og besettelse i fremmedgjorte storbymiljøer.

Etter en serie svært ujevne agentfilmer kom han tilbake med westernfilmen Rancho Notorious (1952), som hadde Marlene Dietrich i hovedrollen, og kriminalfilmen The Big Heat (Jeg er loven, 1953).

I Vest-Tyskland laget han to høyst spesielle filmer, Der Tiger von Eschnapur (1959) og Das indische Grabmal (1959), begge like mye preget av gammeldags eksotisk populærlitteratur som av Langs inspirerte iscenesettelseskunst. Hans siste film ble Die Tausend Augen des Dr. Mabuse (Dr. Mabuses 1000 øyne, 1960).

• Film i Tyskland
• filmens historie
• stumfilm
• ekspresjonisme – film

• Bogdanovich, Peter: Fritz Lang in America, 1967, isbn 0-289-79604-0
• Eisner, Lotte H.: Fritz Lang, 1976, isbn 0-436-14232-5
• Gunning, Tom: The films of Fritz Lang, 2000, isbn 0-85170-743-2
• Kaplan, E. Ann: Fritz Lang : a guide to references and resources, 1981, isbn 0-8161-8035-0
• McGilligan, Patrick: Fritz Lang : the nature of the beast, 1997, isbn 0-312-13247-6