Fredrik 2 var konge av Sicilia (1197–1250), konge av Tyskland (1212–1250) og tysk-romersk keiser (1220–1250). Han var sønn av Henrik 6.
Fredrik vokste opp i en arabisk-italiensk blandingskultur og stod Tyskland fjernt. På Sicilia, hvor han for det meste bodde, skapte han en sterk militær- og embetsstat, som i mye var forut for sin tid. I 1212 ble han sendt til Tyskland av pave Innocens 3 og valgt til tysk konge, og i 1220 ble han valgt til tysk-romersk keiser. I Tyskland søkte Fredrik bare soldater, og gav fyrstene vidtgående rettigheter, men svekket derved kongemakten. Likevekten fra Fredrik 1s tid lot seg ikke bevare.
Fredrik lå i stadig strid med paven. Han var bannlyst da han foretok det femte korstog i 1228, I 1237 slo han lombardene, som stod i forbund med paven, ved Cortenuova. Målet var å legge hele Italia under keiserdømmet, men keiserens makt i Tyskland var mindre enn før, særlig fordi hans innflytelse på bispevalgene var minsket.
I 1245 erklærte pave Innocens 4 ham for avsatt. Dette ble signalet til reisning blant Fredriks motstandere i Tyskland, hvor to motkonger ble valgt, den ene etter den andre. Fredrik fortsatte kampen inntil sin død i Sør-Italia.
Fredrik blendet samtid og ettertid ved sin glimrende begavelse og sin merkelig sammensatte personlighet. Ved hoffet hans hersket arabisk lærdom og orientalsk livsnytelse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.