Ferdinand Hodler

Kombinasjonen av realisme og streng dekorativ orden ble et kjennetegn for Hodlers videre kunstnerskap, og i de påfølgende årene innlemmet han også innflytelser fra syntetismen og art nouveau i videreutviklingen av en personlig form for symbolisme. Et nytt hovedtema ble fra da av menneskets søken etter å finne tilbake til et liv i harmoni med naturen. Ved gjentagelse av like former og farger bygde han opp rytmisk bevegende og ordnede komposisjoner etter et prinsipp som han selv kalte parallellisme (dette innebar også en moralsk og filosofisk idé om at naturen har en orden, basert på repetisjon, og at i det store og det hele er alle mennesker like). Uten lys og skygge lot han flatene stå side om side med kraftige og rene farger. På denne måten ønsket han å nå frem til en økt monumentalitet på lik linje med den franske symbolisten Pierre Puvis de Chavannes, et av hans store forbilder.

Hodlers motivkrets ble dominert av landskaper og figurgrupper, men han utførte også en rekke historiemalerier, ofte med nasjonalpatriotiske temaer. Blant hans store monumentalkomposisjoner kan Sveitsernes tilbaketog ved Marignano (1898–1900, Landesmuseum, Zürich) og Jenastudentenes oppbrudd 1813 (1908–1909, Universitetet i Jena) nevnes. I tillegg var han gjennom hele sin karriere aktiv som portrettmaler. I 1914–1915 gjenopptok han sitt fokus på døden som tema gjennom en serie bemerkelsesverdige skildringer av sin kreftsyke elskerinne på hennes dødsleie. Noen av disse bildene viste også hvordan han mot slutten av sitt virke tidvis beveget seg nærmere et ekspresjonistisk uttrykk.

• kunst i Sveits
• symbolisme – billedkunst