FARC har sine røtter fra den voldsomme borgerkrigen mellom liberale og konservative fra 1948 til 1958, kalt La Violencia. I denne perioden ble liberale og kommunistiske geriljagrupper dannet, og selv etter innføringen av et amnesti i 1953 ble flere værende mobilisert i regionene Los Llanos og Tolima. Den politiske maktdelingsavtalen mellom de liberale og de konservative fra 1958, kalt «Nasjonal front», utelukket effektivt alle andre politiske krefter fra fredelig politisk innflytelse, blant annet kommunister og andre venstreradikale. Etter en regjeringsoffensiv mot områder holdt av kommunistiske geriljaer i «Operasjon Marquetalia» i 1964 gikk overlevende geriljasoldater sammen om å danne det som snart skulle ta navnet FARC.
Oppslutning var beskjeden de første 15 årene og geriljagruppen besto av 1000 medlemmer i 1978. På 1980-tallet utvidet FARC sine militære operasjoner betraktelig til flere regioner i landet, og gikk fra 10 til 31 militære fronter i 1986. Denne ekspansjonen fortsatte inntil midten av 1990-tallet, da FARC gikk inn for omfattende militære angrep mot staten og brudd med den politiske venstresiden i Colombia. Geriljaen gikk fra 49 fronter og 5800 soldater i 1991 til 62 fronter og 28 000 soldater i 2002.
Perioden 1996–2005 betegnes som den mest dramatiske i borgerkrigen i Colombia. Nye paramilitære styrker ble dannet og overtok blant annet kampen mot FARC. Geriljaen på sin side konsoliderte seg i områder med kokadyrkning og ble dermed sterkt involvert i produksjon og eksport av kokain. I tillegg til militære aksjoner mot væpnede styrker gjennomførte FARC kidnappinger, utpressing, sabotasje, veiblokader, angrep på offentlige og lokale institusjoner, rekruttering av barnesoldater og omfattende brudd på menneskerettigheter. I 1997 og 2001 ble FARC klassifisert av USA og EU som en terrororganisasjon.
På 2000-tallet kjørte Colombias daværende president Álvaro Uribe, med bistand fra USA, en offensiv militær linje mot FARC. Til tross for at antall drap og bortføringer ble betydelig redusert, holdt FARC i 2008 fortsatt rundt 1700 politikere, politifolk, regjeringssoldater og utlendinger som gisler på sine baser i jungelen.
I mars 2008 døde FARCs daværende øverste leder, kjent blant annet under navnet Manuel Marulanda Vélez (1930–2008), under uklare omstendigheter 78 år gammel. På dette tidspunkt holdt FARC stand i de sørlige og østlige delene av landet, men organisasjonen generelt viste tydelige tegn på oppsmuldring under økende militært trykk fra regjeringen og individuell demobilisering i lys av statens Rettferdighet og fred-lovgivning. Omtrent 14 000 FARC-soldater demobiliserte på individuell basis i perioden 2005–2010. Etter hvert ble flere av geriljaens rundt 1700 gisler frigitt, i ett tilfelle etter medvirkning fra Venezuelas president Hugo Chávez.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.