I tiden etter andre verdenskrig arbeidet en rekke organisasjoner i Europa for å styrke samarbeidet mellom de europeiske landene. Dette ble særlig løftet frem av Winston Churchill, som var en av initiativtakerne til opprettelsen av en felles plattform for europeiske organisasjoner, the United European Movement.
Organisasjonene som deltok i denne bevegelsen opprettet etter hvert en egen paraplyorganisasjon ved navn The Joint International Committee for European Unity. Etter Europakongressen i Haag i 1948 ble paraplyorganisasjonen offisielt stiftet og skiftet navn til Europabevegelsen.
Blant lederne av organisasjonen sto franskmennene Léon Blum, Georges Bidault og Robert Schuman, britene Winston Churchill og Duncan Sandys, italieneren Alcide De Gasperi og belgieren Paul-Henri Spaak. Året etter ble den norske Euoprabevegelsen stiftet, etter initiativ fra Arnulf Øverland og Johan H. Andresen.
Europabevegelsens første ledere tok initiativet til blant annet stiftelsen av College d'Europe (Europa-colleget) i Brugge, som fra 1993 også har en avdeling i Warszawa som ellers ikke er en del av Europabevegelsen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.