El Cid

Rodrigo Díaz de Vivar ble født rundt år 1043 i den lille landsbyen Vivar, som ligger i nærheten av Burgos i dagens Spania. Selv om mye av hans tidlige liv er omgitt av legender, er det kjent at han kom fra en familie som tilhørte den lavere adelen. Hans oppvekst var preget av hans tilknytning til kongedømmet Castilla, hvor han ble utdannet ved hoffet til Ferdinand 1. den store.

Under Ferdinand opparbeidet El Cid seg tidlig militær erfaring og forsterket tilknytningen til Castilla. Senere fortsatte han den militære karrieren under Ferdinand 1. den stores sønn, Sancho 2. av Castilla. Her steg han raskt i gradene og ble kongens standardbærer (armiger regis), en posisjon som innebar stort ansvar og prestisje. I løpet av sitt liv ledet El Cid flere militære kampanjer som utvidet Castillas territorium på bekostning av muslimske riker i al-Andalus.

Etter mordet på Sancho 2. i 1072 ble El Cid tvunget til å tjene Sancho's bror Alfons 6. Forholdet mellom El Cid og Alfons var komplisert og preget av rivalisering, som følge av at El Cid bidro sterkt til å beseire Alfons i et slag. El Cid tvang Alfons til å avlegge en ed i en liten kirke i nærheten av Zamora for å bevise at han ikke var involvert i Sanchos død. Denne edsavleggelsen er kjent som «La Jura de Santa Gadea» og ble senere en viktig del av legenden om El Cid.

Mistroen som vokste mellom El Cid og Alfons førte til at El Cid ble sendt i eksil i 1081. Under eksilet tjente han de muslimske herskerne i Zaragoza, hvor han gjenopprettet sitt rykte som en formidabel militærleder.

El Cid satte til slutt sine ambisjoner mot Valencia, en strategisk viktig by på Spanias østkyst. Etter flere års kamper erobret han byen i 1094 og etablerte et uavhengig fyrstedømme. Han styrte over et pluralistisk samfunn hvor både kristne og muslimer levde under hans beskyttelse.

Den eldste beretningen om Cid finnes i det spanske eposet Cantar (eller Poema) de mio Cid, som senere ble skrevet om til prosa i de gamle krønikene. Romansene om El Cid, de fleste fra 1500-tallet, bygger på eposet, på krønikene og på senere sagn. Det foreligger over 200 Cid-romanser. De behandler forskjellige perioder av heltens liv og danner til sammen en episk-lyrisk syklus som er å finne i de spanske romanceros. Mest kjent er Guillén de Castros Las mocedades del Cid (cirka 1612), som er den direkte kilden til Pierre Corneilles Le Cid. Johann Gottfried von Herders frie bearbeidelse av noen av romansene (1805) gjorde Cid kjent blant romantikerne i Europa.

El Cid har også vært en populær figur i film og fjernsyn. Den mest kjente filmatiseringen er Hollywood-filmen «El Cid» fra 1961, hvor Charlton Heston spilte hovedrollen. Filmen er en episk fremstilling av El Cids liv og kampene i Spania på 1000-tallet. I nyere tid har det også blitt laget TV-serier, som for eksempel den spanske serien «El Cid» fra 2020, som gir et mer nyansert og historisk korrekt bilde av hans liv.

• Spanias historie
• Spanias litteratur

• Rodrigo Díaz de Vivar i Real Academia de la Historia (spansk)
• El Cid Campeador i Biografías y Vidas (spansk)
• Cantar de Mio Cid i Cervantes-biblioteket (spansk)
• Dikt fra spansk middelalder i Nasjonalbiblioteket
• Diktet om Min Cid i Nasjonalbiblioteket
• Cid. Et Heltedigt i halvfjerdsindstyve Optrin. Uddraget af spanske Kæmpeviser i Nasjonalbiblioteket (Herders versjon i dansk oversettelse, 1865)
• El Cantar de Mío Cid. Tomo I : El manuscrito del Cantar / Timoteo Riaño Rodríguez; M.ª del Carmen Gutiérrez Aja (pdf, spansk)

• Fletcher, Richard Alexander (1989). The Quest for El Cid. Oxford, UK: Oxford University Press. pp. 166–168, 198. ISBN 978-0195069556.