Egil Kapstad

Egil Kapstad var en norsk jazzmusiker, pianist, komponist, arrangør og pedagog.

Fra begynnelsen av 1960-årene var han kjent som en av Norges ledende jazzpianister, til å begynne med sterkt påvirket av Bill Evans, i samspill med blant andre Frode Thingnæs, Karin Krog og Bjørn Johansen, og med egne grupper. Fra 1964 spilte han i flere år med Radiostorbandet, fra 1973 samarbeidet han mye med Bjarne Nerem, og i 1978–1985 ofte i kvartettformat med Bjørn Johansen. Han var ellers svært etterspurt som akkompagnatør for sangere, og har samarbeidet mye med blant andre Magni Wentzel, Laila Dalseth og Hilde Hefte. I 1978 laget han albumet Til Jorden sammen med lyrikeren Rolf Jacobsen, og fra midten av 1980-årene samarbeidet han med Jan Erik Vold om en rekke konserter og plateinnspillinger.

Kapstads mest kjente verker som jazzkomponist er bestillingsverkene Syner fra 1967, skrevet til en konsert i Munchmuseet, og i Epilog – Bill Evans in Memoriam til Vossajazz 1983. Begge er utgitt på plate. Med egen trio har han utgitt Cherokee (1989) og Remembrance (1994), som begge ble tildelt Spellemannprisen.

Egil Kapstad har også vært aktiv innen klassisk- og samtidsmusikk. Fra 1965 studerte han kontrapunkt, harmonilære og tolvtoneteknikk med Bjørn Fongaard og instrumentasjon med Sigurd Berge. Han har skrevet teatermusikk og musikk for kammergrupper og kor, og var en periode daglig leder for foreningen Ny Musikk. Albumet Wolfvoices fra 2003 er samtidsmusikk-preget.

Som pedagog har han blant annet arbeidet ved Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo og Agder Musikkonservatorium.

Kapstad ble tildelt Norsk Jazzforbunds Buddy-pris i 1977, NOPA-prisen i 1983 for Epilog og Sildajazzprisen i 2001. Han var statsstipendiat fra 2003.