Dsungaria

Sletta har en jevn senkning mot vest. Der ligger en bred senkning som danner en naturlig bred port, «den dsungariske port», mellom de indre av Asias høysletter og de lave stepper i vest. Denne var tidligere viktigste forbindelsesvei mellom Østens og Vestens folk. Bredden er opptil 800 kilometer, lengden 1800 kilometer.

Den østlige og midtre del er for det meste en flat steppe, ofte rent ørkenaktig, med saltholdig jordbunn og saltsjøer. I vest går flere fjellkjeder gjennom Dsungaria: Tarbagatai, Dsungarisk Alatau med flere, med topper på 3000–4000 meter over havet. I den nordlige del renner Kara Irtysj, «den svarte Irtysj», den eneste elv som når havet (gjennom Irtysj og Ob).

Klimaet er kontinentalt og tørt. Fjellskråningene får imidlertid noe mer nedbør og er fruktbare.

Inntil 1950-årene bestod innbyggerne av vestmongolske og altaiske folkegrupper, mest uigurer, kasakher og mongoler. Etter 1950-årene har det flyttet inn mange kinesere.

Jordbruk, konsentrert til oasene, og nomadevirksomhet var tradisjonelt de viktigste næringer. Etter den store innflyttingen av kinesere etter 1950 er det bygd mange dammer som har dannet grunnlag for et kunstvannet jordbruk. Det dyrkes nå hvete, bomull, korn, grønnsaker og frukt på store gårdsbruk, og den tradisjonelle livsførselen er i stor grad gått tilbake. Det utvinnes petroleum i nordvest og kull nær Ürümqi, som også har betydelig industriutvikling.

• Asia
• Kinas geografi