Douglas er en vidt forgrenet skotsk adelsslekt, kjent siden slutten av 1100-tallet. Slekten har navn etter lenet Douglas i Lanarkshire, ca. 60 kilometer sørøst for Glasgow, der slekten også hadde sitt hovedsete, Douglas Castle (revet i 1938). Douglas-slekten har også grener i andre europeiske land, blant annet i Sverige.
Slektens første kjente mann er William of Douglas, nevnt i 1190. Hans etterkommer sir James Douglas (død 1330) falt i kamp mot maurerne i Spania, mens han var på vei til Palestina med kong Robert 1 av Skottlands hjerte. Denne reisen har gitt motiv til slektens stamvåpen, et kronet hjerte. Hans brorsønn William Douglas fikk tittelen earl of Douglas i 1357. Den 6. earl og hans bror ble myrdet i Edinburgh Castle i 1440 på kong Jakob 2s befaling, og samme konge drepte den 8. earl på Stirling Castle i 1452.
En sidegren, «de røde Douglas», som fra 1389 bar tittelen earl of Angus, ble deretter slektens hovedlinje. Til denne grenen hører blant andre dikteren Gavin Douglas (1472–1522) og Archibald Douglas (ca. 1489–1557), 6. earl of Angus. Den 11. earl of Angus fikk i 1633 tittelen marquess of Douglas, og den 3. marquess fikk tittelen duke of Douglas i 1703, men denne tittelen døde ut med ham i 1760. Hans titler og godser ble overtatt av huset Douglas' daværende overhode, den 7. duke of Hamilton. Hertugen av Douglas' søstersønn Alexander Stewart bestred Hamiltons rett til godsene, og ble i 1790 tildømt baroniet Douglas, som da hans linje døde ut i 1857 gikk i arv til den 11. earl of Home, som antok slektsnavnet Douglas-Home. Til denne grenen hører blant andre politikeren Alexander Frederick Douglas-Home (1903–1995), 14. earl Home, som frasa seg earltittelen i 1963 for å bli statsminister. Han fikk life peerage-tittelen baron Home of the Hirsel i 1974, og var bror av dramatikeren lord William Douglas-Home (1912–1992).
En yngre sønn av den 1. marquess of Douglas fikk tittelen earl of Selkirk i 1646. Hans sønn arvet gjennom ekteskap hertugene av Hamiltons godser og titler. Denne grenen bærer slektsnavnet Douglas-Hamilton.
En annen betydningsfull gren av slekten stammer fra en utenomekteskapelig sønn av den 2. earl of Douglas. Denne gren fikk tittelen earl of Drumlanrig and Queensberry i 1633. Den 3. earl of Drumlanrig fikk tittelen marquess of Queensberry i 1682, og ble duke of Queensberry i 1684. Ved den sønneløse 4. dukes død i 1810 gikk hans duketittel i arv til den 3. duke of Buccleuch, mens marquesstittelen gikk til en sidegren. Til denne grenen hører blant andre lord Alfred Douglas (1870–1945), forfatteren Oscar Wildes elsker.
En fjerde gren av slekten stammer antagelig fra en yngre sønn av stamfaren, men sikkert kan den bare føres tilbake til slutten av 1300-tallet. James Douglas fikk i 1401 tittelen laird of Dalkeith, og sønnen James Douglas ble i 1458 earl of Morton. James Douglas (ca. 1516–1581), 4. earl of Morton, ble henrettet og hans godser ble inndratt, men godsene ble senere gitt tilbake til en sidegren, som fortsatt innehar earltittelen.
En annen etterkommer av den 1. laird of Dalkeith var feltmarskalk Robert Douglas (1611–1662), som gikk i svensk tjeneste i 1627. Han fikk den svenske tittelen friherre Douglas av Skälby i 1651 og ble greve i 1654. Blant hans etterkommere var øverste kammerjunker greve Carl Israel Wilhelm Douglas (1824–1898), som fikk badensk grevetittel i 1848 og var gift med Louise grevinne zu Langenstein und Gondelsheim, en morganatisk datter av storhertug Ludvig 1 av Baden. Gjennom dette ekteskapet kom en stor godssamling i Baden til den svenske Douglas-slekten, som også eier flere gods i Sverige. Deres sønn var utenriksminister, riksmarskalk greve Ludvig Wilhelm August Douglas (1849–1916). Han var far til Carl Robert greve Douglas (1880–1955), hvis etterkommere eier slektens tyske godser, og til Wilhelm Archibald greve Douglas (1883–1960).
Wilhelm A. Douglas var far til ambassadør Carl Ludvig greve Douglas (1908–1961) og direktør Gösta Archibald greve Douglas (1910–1992).
Carl Ludvig Douglas var far til Elisabeth Christina grevinne Douglas (født 1940), gift med Max Emanuel hertug i Bayern (født 1937), og til Dagmar Rosita grevinne Douglas (født 1943), som fra 1972 til 2008 var gift med John George Vanderbilt Henry Spencer-Churchill (1926–2014), 11. hertug av Marlborough. Direktør Gösta A. greve Douglas var far til godseier på Ekensholm, Carl Axel Archibald greve Douglas (født 1949), gift med dr.juris Walburga von Habsburg-Lothringen (født 1955), erkehertuginne av Østerrike og prinsesse av Ungarn, en sønnedatter av keiser Karl.
Feltmarskalk Robert Douglas' sønnesønn greve Gustaf Otto Douglas (1687–1763) gikk i russisk krigstjeneste under den store nordiske krig (1700–1721), ble generalguvernør i Finland, senere i Estland, og fikk russisk grevetittel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.