Dornier Do 17

Do 17 fløy første gang 23. november 1934, og var opprinnelig utviklet for Lufthansa som et hurtig postfly med kapasitet for seks passasjerer. Tre prototyper ble evaluert i 1935 av Lufthansa, men ble til tross for gode ytelser ansett som upraktisk og førte ikke til videre utvikling som passasjerfly.

I stedet ble Do 17 foreslått utviklet som bombefly, og prototypen til den første produksjonsserien som dette fløy første gang 30. mai 1936. Flytypen viste seg svært effektiv i kamp under den spanske borgerkrigen, hvor den ble satt inn fra våren 1937, da den kunne fly hurtigere enn de fleste jagerfly brukt under konflikten.

Do 17 så utstrakt bruk under den innledende fasen av andre verdenskrig, men begynte allerede under slaget om Storbritannia i 1940 å bli erstattet av den mer moderne Junkers Ju 88, og fra 1941 også av den videreutviklede Dornier Do 217, og ble helt faset ut som kampfly i slutten av 1942. I alt ble omkring 2025 Do 17 produsert, inkludert alle varianter, og flytypen ble også eksportert til Finland, Jugoslavia og Kroatia. I tillegg ble omkring 100 Do 17 produsert under betegnelsen Do 215, beregnet for eksport.

Den siste og mest tallrike varianten med omkring 1000 produserte fly var Do 17Z. Varianten Do 17Z-2 var utstyrt med to Bramo 323P stjernemotorer, hver med en ytelse på 1000 hestekrefter, og flyet var utrustet med fem 7,9-millimeter mitraljøser og kunne bære en bombelast på 1000 kilogram.

• Vingespenn: 18,00 meter
• Lengde: 15,79 meter
• Maksimal startvekt: 8590 kilogram
• Toppfart: 410 kilometer ved 13 124 fot (4000 meter)
• Marsjfart: 300 kilometer i timen
• Aksjonsradius: 330 kilometer

• andre verdenskrig
• bombefly
• fly