Dora Maar publiserte sine fotografier for første gang i det franske tidsskriftet La Revue nouvelle i 1930 under navnet Dora Markovitch. Året etter etablerte hun et fotostudio i Paris sammen med fotografen og designeren Pierre Kéfer. Sammen gjorde de oppdrag hovedsakelig innen reklame, mote og portrett. Fotografiene deres fra denne perioden ble signert med navnet “Kiefer-Dora-Maar”, men det var Maar som produserte størstedelen av arbeidene.
Som motefotograf fikk Maar sitt første oppdrag av Jacques Heim og hans motehus i Paris. Dette førte til oppdrag for flere designere slik som Coco Chanel, Jeanne Lanvin og Elsa Schiaparelli. På samme tid reiste Maar rundt i Europa og fotograferte arkitektur og gateliv i byer som Barcelona, Tossa de Mar og Costa Brava i Spania, London i England, og L'Alpe d'Huez og Saint-Jean-aux-Bois i Frankrike.
I 1934 oppløste Maar og Kéfer studio de hadde sammen, og noen måneder senere etablerte hun sitt eget studio i Rue d’Astorg i Paris. Det var på denne tiden at hennes kunstneriske arbeider endret seg og ble mer eksperimentelle. Hun produserte fotocollage ved bruk av saks og lim, og dobbelteksponeringer av samme negativ slik at det ble ett bilde, kalt fotomontasje. Det meste kjente verket hvor hun brukte fotomontasje er “The Years Lie in Wait for You” som ble publisert i 1935.
I 1936 innledet hun et forhold til kunstneren Pablo Picasso. Hennes portretter av Picasso og fotografier av han i arbeid, er blitt stående som viktige dokumenter over Picassos verk. Hun var Picassos modell i flere viktige verk fra denne tiden: Dora Maar sittende (1937), Gråtende kvinne med rød hatt (1937) og Dora Maar i lenestol (1939). Sammen med Man Ray, Raoul Ubac og Hans Bellmer, var Maar en av få fotografer som ble inkludert i utstillinger av surrealistene. Maar sluttet seg til flere kunstneriske surrealist grupper og engasjerte seg politiske saker i løpet av sitt kunstneriske virke. Hun var en aktiv deltaker i demonstrasjoner, cafèsamtaler, og singerte under flere manifest.
I tiden hun var sammen med Picasso, fotograferte Maar portretter av andre kunstnere som Jean Cocteau, Lise Deharme, Nusch Éluard, Pablo Picasso, Leonor Fini og Frida Kahlo. Maar stilte selv også som modell for både Picasso og Man Ray. Inspirert av Picasso, begynte hun å male mer og malte deler av flere av verkene hans.
Forholdet til Maar og Picasso var like mye profesjonelt som romantisk, og da det endte i 1943, sluttet Maar nesten helt å fotografere. Hun viet seg til maleriene sine av landskapet rundt huset sitt i Provence og stilleben. Hun vendte seg mot katolisisme og mystisisme, og ble en mer tilbaketrukket kunstner.
Etter å ha vært borte fra offentligheten i en mannsalder ble hennes verker reintrodusert i en større kunstutstilling i Paris i 1990. Den nyvakte interessen for hennes produksjon har i senere år manifestert seg i en rekke separat- og gruppeutstillinger. I 2017 ble den første boken om henne liv og kunstneriske virke utgitt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.