Ditlevine Feddersen

Hun vokste opp i Christiania, der faren var kjøpmann og tilhørte byens mektige handelsborgerskap. Navnet Ditlevine hadde hun fått etter stattholder Ditlev Vibe, som var en av fadderne da hun ble døpt. 1749 giftet hun seg med den nesten 30 år eldre Nicolai Feddersen, en velansett embetsmann av høy rang og en fremtredende handelsmann og gårdeier i byen. Men Ditlevine brakte også selv med seg en betydelig formue inn i ekteskapet, hele 30 000 riksdaler.

Ditlevine og Nicolai Feddersens hjem fungerte som et kultursentrum i Christiania. Paret eide et stort bibliotek og dyrket kunst og litteratur i selskap med andre velstående Christiania-familier. En av deres nære omgangsvenner var forfatteren Christian Braunman Tullin, som i flere hyllestdikt benevner Ditlevine Feddersen som «Dorinde».

Ditlevine Feddersens egen litterære produksjon består i hovedsak av noen få leilighetsdikt skrevet i forbindelse med selskapelige anledninger i byen. Skrivestilen hennes er tydelig påvirket av Tullin. I likhet med ham lovpriser hun følsomhet, kjærlighet og dyd i en inderlig tone, som i diktet Til min Mand paa hans Fødselsdag, der ektemannen omtales som hennes «bedste Ven». Tidstypisk er også den arkadiske stilen i kjærlighetsdiktet For C – til –.

Forfatterskapet er for lite til at hun har fått noen sentral plass i norsk litteraturhistorie, og i dag er hun praktisk talt glemt. Ifølge Francis Bull hadde hun ikke noe originalt litterært talent, men han skriver at hun «eide baade smak og temperament». Sin gode smak hadde hun tilegnet seg gjennom utstrakt lesning av utenlandsk litteratur, blant annet Corneille, Molière, Voltaire, Rousseau og Goethe, og hennes yndlingsforfattere var den britiske romanforfatteren Samuel Richardson og dikteren Edward Young. I et av sine dikt, Til Digteren Tullin paa egne og flere Damers Vegne, da han havde skrevet sin Majdag (1758), hyller hun Tullin som den «norske Young».

Selv oversatte hun Carlo Goldonis dramatisering av Richardsons hovedverk, Pamela, og fikk den utgitt 1765. Hun oversatte også Voltaires skuespill Kaffehuset eller Skotlænderinden, men oversettelsen ble ikke utgitt.

Ekteparet Feddersen fikk fem barn; tre av dem vokste opp og bosatte seg i København. Den eldste sønnen, Peter Feddersen (1750–1822), ble justitiarius i den danske Højesteret. Etter at Ditlevine Feddersen var blitt enke 1769, flyttet hun til København, hvor hun døde 1803.

• Til Digteren Tullin paa egne og flere Damers Vegne, da han havde skrevet sin Majdag, 1760, trykt i Hermoder, bd. 5, hf. 14, 1800, s. 66–67
• Polonoise, u.å., trykt i H. J. Graae (utg.): Arier og Sange,bd. 1, København 1773
• For C – til –, u.å., trykt i Hermoder, bd. 5, hf. 14, 1800, s. 69
• Til min Mand paa hans Fødselsdag, u.å., ibid., s. 67–68
• overs. C. Goldoni: Pamela, 1765 (utdrag trykt i Norske Intelligenz-Seddeler nr. 14–16 og 22–27/1766)
• overs. F. Voltaire: Kaffehuset eller Skotlænderinden, ikke utg

• A. Collett: En gammel Christiania-Slægt, 1883, s. 111–119
• biografi (med bibliografi) i Ehrencron-Müller, bind. 3, 1926
• F. Bull: biografi i Norsk biografisk leksikon, bind. 4, 1929
• P. Collett: Familien Collett 300 år i Norge, 1983