D. W. Griffith var en filmregissør fra USA. Han var en av filmkunstens første store fortellere og den mest innflytelsesrike av alle filmens pionerer.
D. W. Griffith vokste opp på en gård i Kentucky og i Louisville. Han hadde bakgrunn som skuespiller og forsøkte seg også som dramatiker. Han debuterte som filmskuespiller i Edwin Porters Rescued from an Eagle's Nest (1907).
Griffiths karriere begynte for alvor da han ble ansatt som manusforfatter ved Biograph-selskapet. Her regidebuterte han i 1908, viste seg som et regissørtalent og laget frem til 1913 ikke mindre enn 450 kortere og lengre filmer for selskapet. I samarbeid med den teknisk begavede fotografen Billy Bitzer eksperimenterte han med filmmediets virkemidler, og insisterte som den første i filmhistorien på å instruere skuespillerne til mer subtile rolleprestasjoner. Resultatet ble publikumssuksesser som The Musketeers of Pig Alley (1912) og The New York Hat (1912).
Etter å ha laget bibel-eposet Judith of Bethulia, forlot han i 1913 Biograph og begynte hos Reliance-Majestic som sjef for produksjonen. Han tok med seg Bitzer og de fleste skuespillerne, blant dem berømte navn som Lillian Gish, Henry B. Walthall og Harry Carey. Her skapte Griffith mesterverket The Birth of a Nation (En nasjons fødsel, 1915), som skildrer en sørstatsfamilies skjebne under borgerkrigen, og hvor et bredt register av virkemidler former en bredt anlagt historisk visjon. Filmen var samtidig rasistisk i sin skildring av de frigitte slavene, og fremstilte det «ariske brorskap» Ku Klux Klan som helter. Det kom kraftige reaksjoner fra liberalt hold, men det forhindret ikke at filmen ble en stor publikumssuksess.
Som en motvekt mot kritikken laget Griffith Intolerance (1916), et nytt kjempeprosjekt, med fire parallelt løpende handlinger som skulle vise menneskenes onde gjerninger. Filmen var enda større og dyrere enn sin forgjenger, og ble økonomisk sett en fiasko. I 1919 stiftet han filmselskapet United Artist sammen med Mary Pickford, Douglas Fairbanks og Charles Chaplin, og regisserte Broken Blossoms (1919), med fine rolleprestasjoner av Richard Barthelmess og Lillian Gish. Han fikk en ny kommersiell suksess med Way Down East (1920).
Griffith mistet sin appell i 1920-årene, men virket som regissør helt frem til 1931. Han gjorde en banebrytende innsats for filmens utvikling fra enkel folkeforlystelse til selvstendig kunstart. Han arbeidet frem langfilmen på bekostning av enakterne og toakterne, innførte moderne personinstruksjon og eksperimenterte frem en rekke fortellergrep som bruk av nærbilder, kunstig belysning, bevegelig kamera og kryssklipping.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.