Claire Goll var en tysk-fransk forfatter som brukte begge språk i sitt litterære verk. Blant hennes mest kjente tekster er selvbiografien Ich verzeihe keinem (1976) og kjærlighetslyrikk hun skrev sammen med ektemannen Yvan Goll.
Claire Goll
Faktaboks
- Født
- 29. oktober 1891, Nürnberg
- Død
- 30. mai 1977, Paris
Biografi
Claire Goll ble født som Clarisse Liliane Aischmann i Nürnberg. Hun vokste opp i München og flyttet i 1917 til Sveits, til Genf, for å studere; hun engasjerte seg der i fredsbevegelsen og i kvinnebevegelsen. Kort tid senere bosatte hun seg i Zürich hvor hun ble kjent med kretsen rundt dadaistene og Club Voltaire, blant annet med Yvan Goll, som hun i 1919 flyttet til Paris sammen med; paret giftet seg i 1921. I Paris omgikk ekteparet med en rekke av samtidens store kunstnere, blant andre Marc Chagall, André Gide og Fernand Léger. I 1939 flyktet ekteparet Goll, som begge hadde jødisk bakgrunn, til USA. De ble i USA til etter andre verdenskrig, til 1947, da flyttet de tilbake til Frankrike.
Forfatterskap
Claire Goll var lyriker, prosaforfatter og oversetter fra fransk til tysk. Litteraturhistorisk tilhører lyrikken hennes ekspresjonismen og surrealismen. Hun debuterte med diktsamlingen Mitwelt i 1918.Sammen med Yvan Goll skrev hun diktsamlingene Poèmes d’amour (1925), Poèmes de la jalousie (1926) og Poèmes de la vie et de la mort(1927).
Claire Golls episke tekster er delvis selvbiografiske og kjennetegnes av hennes engasjement for blant annet kvinner og deres situasjon. Hennes første episke tekst Die Frauen erwachen (1918), en samling fortellinger. I 1926 kom hennes første roman: Der Neger Jupiter raubt Europa. Senere kom Ein Mensch ertrinkt (1931) og Arsenik (1933, i 1977 utgitt under tittelen Jedes Opfer tötet seinen Mörder). Mest kjent er selvbiografiene Traumtänzerin. Jahre der Jugend (1971), hvor hun forteller om sin egen ungdomstid, og La poursuite du vent, på tysk het boka Ich verzeihe keinem. Eine literarische Chronique scandaleuse unserer Zeit (1976), som gir et innblikk i dikter- og kunstnerkretsen i forfatterens samtid. Posthumt har blant annet brev mellom ekteparet Goll blitt gitt ut.
Etter ektemannens død i 1950 engasjerte Claire Goll seg i utgivelsen av hans etterlatte skrifter. I 1960 anklaget hun Paul Celan for å ha plagiert Yvan Goll. Anklagen ble motbevist, men for Celan ble belastningen av den såkalte «Goll-affæren» tung å bære.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.