Charles Ives

Charles Ives var en amerikansk komponist. Som komponist var han nesten helt upåaktet i sine mest produktive år, fra rundt 1900 til første del av 1920-årene. I 1960- og 1970-årene kom et gjennombrudd for hans musikk som gjorde at han betraktes som en av USAs betydeligste komponister.

Ives studerte ved Yale University og arbeidet i forsikringsbransjen frem til 1929. Hans musikalske gjennombrudd i siste halvdel av 1920-årene hang ikke minst sammen med at Ives i sin isolerte komponisttilværelse foregrep flere sentrale komposisjonsprinsipper i etterkrigstidens musikk; hans musikk er sterkt ukonvensjonell og eksperimenterende. Han brukte blant annet atonale og polytonale prinsipper, clusterteknikker og kvarttoner, kompliserte rytmiske strukturer ved bruk av polymetrikk og polyrytmikk, og føyde ofte dette sammen med salme-, marsj- og populærmelodier til et collageaktig hele.

Ives kunne, som i The Unanswered Question (1908), la forskjellige grupper av orkesteret spille sin egen musikk uavhengig av andre og la dirigenten bestemme når de ulike gruppene skulle starte å spille, en foregripelse av aleatoriske prinsipper i nyere musikk. Hensikten var å skape en enhet ut fra mangfoldige og høyst uensartede elementer, og det kan på mange måter sees på som en videreføring av prinsippene i Gustav Mahlers symfonier.

Verklisten omfatter fem symfonier (nr. 3, The Camp Meeting, 1904–1911), Orchestral Set No 1–2 (nr. 1, 3 Places in New England, 1903–1914), to strykekvartetter, tre klaversonater (nr. 2, Concord, Mass., 1840–1860, 1909–1915, med det berømte forordet Essays Before a Sonata), 3 Pieces (for to klaverer stemt en kvarttone fra hverandre, 1923–1924), sanger, orgelverker og en lang rekke betydelige korkomposisjoner.