Carlo Goldoni

Carlo Goldoni var en italiensk dramatiker og grunnlegger av den moderne italienske komedie.

Som ung rømte Goldoni med en skuespillertrupp. Da han kom hjem igjen, studerte han jus og tok en doktorgrad i 1731. Han praktiserte periodevis som advokat, men begynte tidlig å skrive tragedier i tidens vanlige, franskinspirerte stil. Da en av dem, Belisario (1734), ble en publikumssuksess, bestemte han seg for å satse på teateret, men han forlot tragedisjangeren og fortsatte som komedieforfatter.

Goldoni mente at selv om man etterlignet stilen til Aristofanes, Plautus og Terents, og lånte deres motiver fra deres komedier, måtte man være morsommere og mer treffende enn dem i karakterskildringen. Selv om det eksisterte en egenartet italiensk komedie (commedia dell'arte) som ennå hadde mange tilhengere, så Goldoni ingen utviklingsmuligheter i dette improviserte teateret med sine stivnede mennesketyper.

Med Molière og det han hadde gjort for fransk teater som forbilde, ville Goldoni skape en italiensk karakterkomedie. Han forlot sin juridiske karriere, allierte seg med en skuespillertrupp, avtalte å skrive 16 nye komedier i året for truppen – og holdt sitt løfte. Han hentet emner både fra eldre litteratur og fra egne opplevelser, og dialogen la han nært opp til dagligtalen, enten han skrev på italiensk, venetiansk dialekt eller på fransk. I alt skrev han om lag 150 komedier, blant annet La donna di garbo (1743), La bottega del caffè (1749), La locandiera (1753), Un curioso accidente (1760), Il ventaglio (1765) og gråtekomedien (se comédie larmoyante) Pamela, en dramatisering av Samuel Richardsons sentimentale roman av samme navn, som ble oppført for et storgråtende publikum i Venezia 1750 og deretter oversatt til de fleste europeiske språk. En norsk-dansk utgave, Pamelia, ble trykt i Oslo.

Selv om en stor del av Venezias teatergjengere var begeistret for den nye komedien, dannet det seg et mektig, «nasjonalt» parti under ledelse av Carlo Gozzi, som med ulike midler forsøkte å motarbeide ham. I 1762 tok han imot en innbydelse til å assistere La Comédie italienne i Paris. Avskjedsforestillingen i Venezia, Una delle ultime sere di Carnevale, ble en triumf for Goldoni og hans komedier. Likevel ble han i Frankrike i 30 år. Til Ludvig 16s bryllup skrev han, på fransk, en av sine beste komedier, Le Bourru bienfaisant (1771). Gjennom flere år var han lærer i italiensk for Ludvig 15s døtre og bodde i Versailles. Her skrev han ned sine berømte Mémoires (3 bind, 1787). Han skrev også flere tragedier og librettoer. Flere av Goldonis stykker har vært oppført i Norge.