Beiarelva er ei elv i Beiarn kommune i Nordland. Den er kjent som ei god lakseelv, og er ei av fylkets største elver med største lengde på cirka 54 kilometer og et nedbørfelt på 1052 kvadratkilometer. Fra 2007 ble den et nasjonalt laksevassdrag, med Beiarfjorden som nasjonal laksefjord. Lakseoppdrett skal unngås.
Beiarelva
Faktaboks
Storåga
Løpet
Beiarelva springer ut fra Svartisens brepartier i grenseområdet mot Rana og Meløy, går gjennom Beiardalen og munner ut i botnen av Beiarfjorden. Den mottar flere store tilløp, i nedre delen merkes Arstadelva og Eiteråga, begge fra sør, og i øvre delen Store Gjeddåga, Trollåga (lengste tilløp 40 kilometer) og Tverråga fra øst og Gråtåga fra vest.
Beiarelva danner flere fosser, blant annet Høgfossen og Stornesfossen, men i sitt nedre øst-vestgående parti flyter den bred og stille. Tidevannet kan merkes rundt ni kilometer ovenfor munningen.
Økologi og fiske
Beiarelva er blitt ei av Nordlands viktigste elver, målt etter oppfisket kvantum. Det ble i 2018 fisket i alt 8,1 tonn, hvorav 7 tonn laks som er en nedgang på 1,3 tonn fra året før, på de vel 6 mil med lakseførende strekning. Omkring 1960 ble det bygget flere laksetrapper i tre fossefall, som ikke har fungert. Lakseparasitten gyrodactylus var en trussel i flere år, men den ble utryddet med en større rotenonbehandling av vassdraget på 1990-tallet.
Sjøørret (hensynskrevende bestand) er også en sentral fiskeart i elva, med betydelige fangster. Tidligere var det også en elvelevende sjørøye, som var livskraftig før rotenonbehandlinga, med betydelige fangster. Nyere undersøkelser indikerer at denne nå er utryddet, men at stasjonær røye fortsatt forekommer.
Vannkraft
Etter Saltfjell-Svartisen-utbyggingen i 1994 føres det meste av det kalde brevannet med en rekke bekkeinntak i øvre del av vassdraget til Storglomvatnet i Meløy kommune, som er magasin for Svartisen kraftverk. Dette, som er en av de største kraftutbyggingene i Norge, har gjort vannet i Beiarelva varmere, noe som kan ha medvirket til dårligere forhold for sjørøya, og favorisert laks. Etter at Stortinget besluttet å verne det meste av elva mot utbygging, er den gjenværende utbyggbare kraften i elva begrenset til 17 MW. Det er også flere mindre kraftutbygginger særlig i Arstadelva (sidevassdrag), men disse påvirker mindre grad den lakseførende strekningen.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Davidsen, J.G., Hanssen, Ø. K., Sjursen, A.D. & Rønning, L. 2020. Fiskebiologiske undersøkelser i Beiarelva 2017-19 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2020-6: 1-63.
- Direktoratet for naturforvaltning 2012. Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 av 400 mulige – en zoogeografisk analyse av de aktuelle vassdragene. DN-utredning 1-2012.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.