Axel Theodor Lindahl
Foreldre: Bokholder Olof Lindahl og Gustava Andersson.
Ugift.
Axel Lindahl var en svensk-norsk fotograf som var en av de fremste i sin generasjon fotografer.
Hans arbeid med landskapsfotografering i Norge fikk stor betydning i nasjonsbyggingen, idet det bidrog til å forme begrepet om den norske naturen slik dette ble meislet ut både for å dekke de hjemlige behovene og for å lokke den voksende skaren turister. Innen fotografien ble hans prospekter skoledannende og fikk avgjørende betydning for tradisjonens utvikling.
Lindahl vokste opp i Mariestad i Västergötland. Familien ble imidlertid oppløst da moren, som ble dømt for tyveri i 1847, etter endt soning tok med seg sine to sønner og forlot byen. Faren led senere økonomisk fallitt og døde på fattighuset.
Rundt 1860 ble den eldre teknikken daguerreotypi, der bildene ble eksponert på forsølvede kobberplater, erstattet av våtplateteknikken. Dette betydde et kraftig oppsving for fotografyrket, i og med at det nå ble mulig å kopiere et ubegrenset antall papirkopier fra et negativ. Prisen på portretter kunne settes dramatisk ned, og nye kundegrupper strømmet dermed til atelierene. En annen konsekvens var at et nytt markedssegment åpnet seg for fotografene: by- og landskapsprospekter.
Lindahl startet sin fotografiske karriere i denne for fotografien så ekspansive tidsepoken. Etter en omflakkende tilværelse der han hovedsakelig livnærte seg som handelsbetjent, startet han i 1865 et fotografisk atelier i Uddevalla sammen med broren Uno, og allerede i 1866 stilte han ut fotografier på Nordisk Industri og Kunstudstilling i Stockholm.
Etter å ha drevet småbyatelier i ti år, flyttet han virksomheten til Göteborg. På dette tidspunktet hadde han begynt å fotografere by- og landskapsprospekter og tilbød for salg prospekter fra vestkysten av Sverige og Stockholm. I 1877 ble reisevirksomheten utvidet til å omfatte Norge.
I 1881 flyttet Lindahl til Södertälje, på denne tiden en populær rekreasjonsby kjent for sine kalde kurbad.
Axel Lindahl. Jotunheimen, Gjendin og Bessvand fra Besseggen. Fotografi fra 1886.
I 1883 solgte Lindahl firma så vel som firmanavn og vendte oppmerksomheten for alvor mot Norge. Gjennom seks år med intenst feltarbeid reiste Lindahl over store deler av landet. På det meste eksponerte han mer enn 400 plater i sesongen, og etter tolv år hadde Lindahl bygd opp et arkiv med cirka 3500 norske landskapsbilder.
Hvorfor valgte han å fotografere i Norge? Det faktum at Norge kunne tilby bedre forretningsmessige muligheter for en landskapsfotograf enn Sverige, hadde trolig betydning.
Norge opplevde en rivende utvikling innen turismen fra slutten av 1870-årene og utover. Som et ledd i nasjonsbyggingen var det en stor interesse for å utforske landet. Den Norske Turistforening ble for eksempel stiftet i 1868. Det svenske motstykket kom såpass sent som i 1885.
Lindahls fotografier vakte oppmerksomhet, og på slutten av 1880- og i 1890-årene ble de hyppig gjengitt som xylografier i blant annet Folkebladet, Skilling Magazin og Ny illustreret Tidende. Papir- og kontorrekvisitafirmaet Rich. Andvord i Oslo solgte og distribuerte Lindahls fotografier i mapper. Lindahl fikk også økonomisk suksess og etterlot ved sin død en formue på omkring 160 000 kroner.
Norsk Folkemuseums Lindahl-samling er fra 1996 tilgjengelig via Galleri NOR. Lindahls fotografier finnes også blant annet i Bildarkivet ved Bohusläns Museum og ved Preus museum.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.